Hva får en familie til å begynne med hjemmeundervisning? Er det foreldrenes politiske, etiske eller religiøse overbevisning? Kanskje, men i vårt tilfelle ble det rett og slett nødvendig.

Vår første «feil» begikk vi antakeligvis i 2012 da jenta vår ble ett år. Det året begynte 80 % av landets ettåringer i barnehagen. Vi valgte å utsette dette, og klarte det greit ved at kona jobbet hjemmefra og jeg utvidet min del av fødselspermisjonen med seks måneders ulønnet permisjon. I tillegg hadde vi besteforeldre som jentungen likte å være sammen med, og vi benyttet byens åpne barnehage så vi kunne møte andre barn og foreldrene deres.

Ettersom over 92 % av 1-5 åringene i Norge går i barnehage, ble vi oppfordret til å søke barnehageplass for datteren vår. Noen var direkte og lurte veldig på hvorfor vi ikke benyttet oss av barnehagetilbudet, de fleste sa ikke stort, men kroppsspråket deres var ganske tydelig. Uansett, vi forsøkte diverse barnehager, det fungerte dårlig for jenta vår, så vi valgte å ta henne ut. Hun var hjemme frem til det året hun fylte fem. Da begynte hun i steinerbarnehagen i hjembyen vår. Hun hadde full plass, men det ble en blanding av halve dager og mye hjemme. Hun fikk noen venner der, og flere av dem skulle begynne på Steinerskolen året etter. Vi ble derfor enige om at jenta vår skulle begynne i første klasse ved den samme skolen.

Skolestart er stort for en seksåring! Jenta vår elsker å leke med ord, lærte seg selv å lese relativt tidlig, og hun elsker matematikk. Møtet med skolen ble ikke helt som forventet; hun ville lære mer. Hun trøstet seg selv med at det helt sikkert ville bli bedre i andreklasse, da var det antakeligvis mer fokus på læring. Dessverre samsvarte ikke forventningene hennes med realiteten. De faglige utfordringene var lave, det ble mye venting og de andre i klassen ga tydelig uttrykk for at læring og skole var kjedelig. Jenta vår følte seg utenfor, annerledes og dum. Tilværelsen på skolen ble ikke bedre av at hun ble fryst ut av enkelte av medelevene i klassen.

Vi merket tendenser til dette da hun gikk i første klasse. Da hun begynte i andre klasse hadde jeg søkt og fått innvilget ett års permisjon fra jobben min. Vi ønsket å følge opp jenta vår og fremsnakke skole og betydningen av utdanning. Jeg fulgte henne til skolen hver dag, sto sammen med klassen frem til lærerne kom ut og tok med seg elevene inn. Jeg møtte opp fem minutter før skoledagen var omme, så jeg var der når det ringte ut. Skolefritidsordning droppet vi allerede i første klasse, det ble for slitsomt og for mange inntrykk. For å vise at vi brydde oss om henne og skolen hennes, meldte jeg meg som foreldrerepresentant i FAU, og påtok meg styreverv der.

Utover i første klasse merket vi en tydelig atferdsendring. Hun var ofte veldig sliten og oppgitt da vi hentet henne etter skolen. Hun gråt ukontrollert i bilen, var sint og utagerte på oss. Det samsvarte ikke med det lærerne fortalte. Hun var snill, stille, medgjørlig og pliktoppfyllende på skolen. Hjemme var det annerledes. Hun var mye syk, sov urolig og det var mye sinne. Det verste var at den impulsive jenta hadde «forsvunnet»; inspirasjonen, lærelysten og nysgjerrigheten var borte. Hun som tidligere sang, tegnet, malte, lagde lange eventyr og andre fantasifulle fortellinger, som spurte og grov etter svar på stort og smått, var ikke der lenger.

Dette fortsatte utover i andre klasse. Motivasjonen, selvfølelsen og selvbildet var på bunn. Vi hadde heldigvis en forståelsesfull kontaktlærer, men tilpasningene hun og skolen gjorde var ikke tilstrekkelige.
To uker før skolestart i tredje klasse fikk vi vite at hennes beste venn i klassen (en som også var opptatt av å lære) skulle bytte skole. Nå ville hun ikke ha noen i klassen. Dette ble vendepunktet. Hun ønsket ikke mer av det samme, og ihvertfall ikke uten bestevennen sin.

Det må nevnes at jeg selv er utdannet lærer. Jeg har jobbet i grunnskolen og senest som lektor i realfag og sosialpedagogisk rådgiver i den videregående skolen. Jeg har fortsatt tro på fellesskolen, men jeg er ikke villig til å la min egen datter gå til grunne. Vi bestemte oss da for å ta henne ut av skolen. Jeg sa opp jobben og påtok meg ansvaret for opplæringen.

​Å ta sitt eget barn ut av skolen kan sammenliknes med å begå «sosialt selvmord». Vi hadde jo erfart noe liknende da vi unnlot å sende jenta vår i barnehagen da hun var ett år, men å velge å ta barnet ut fra skolen tilsvarer landsforræderi. Noen få i nær familie, omgangskrets og av tidligere kolleger turte å sette spørsmålstegn ved avgjørelsen vår, men de fleste oppførte seg som nordmenn flest; de tenkte sitt og tidde stilt. Vår lille familie, derimot, opplevde en stor lettelse og trygghet. Jenta vår ønsket dette selv, og det var en smertefri og sømløs overgang til hjemmeundervisning. Vi var overbevist om at dette var den rette avgjørelsen for henne. Det skulle vise seg at kommunen var av en annen oppfatning.

Både kona og jeg har lang og solid utdanning. Hun har bakgrunn fra læreryrket, men er først og fremst journalist og forfatter. Jeg har lang fartstid fra skole og offentlig forvaltning, og kjenner opplæringsloven og tilhørende forskrifter og retningslinjer ganske godt. Vi fulgte loven og utdanningsdirektoratets rundskriv om privat hjemmeundervisning (Udir-5-2013) til punkt og prikke, og regnet med at dette ville løse seg greit. Vi meldte ifra til kommunen, og foreslo samtidig at det kunne vært fint hvis kommunen kunne finne en tilsynslærer ved nærskolen vår (offentlig skole).

En ukes tid senere tok rektor ved nærskolen kontakt. Han hadde fått oversendt meldingen vår fra skole- og utdanningsetaten. Han lurte på om han kunne komme på hjemmebesøk. Vi var selvfølgelig på tilbudssiden, og inviterte på kake og kaffe. Vi var innstilt på et positivt samarbeid med nærskolen, men ble mildt sagt overrasket og tatt på senga. Da rektor hadde tatt kontakt sa han at hjemmeundervisning var nytt for ham, og at han var nysgjerrig på hvordan tilsynet skulle foregå. Vi spurte om han ønsket litt bakgrunnsinformasjon, noe han takket ja til.

Han begynte imidlertid møtet med å si at han ønsket å starte opp med blanke ark, så han hadde valgt å ikke sette seg inn i stoffet vi hadde sendt ham. Så fortalte han oss at det var skoleplikt i Norge, og at det ikke var sikkert at kommunen ville godkjenne søknaden vår. Når vi måtte fortelle ham at det ikke er, eller aldri har vært, skoleplikt i Norge, ble ikke resten av møtet så oppløftende som vi hadde håpet på. Da vi i tillegg måtte fortelle ham at det ikke må søkes om hjemmeundervisning, og at vi dermed ikke bør vente på en godkjenning fra kommunen, ble han ikke vennligere innstilt. Han foreslo at tilsynet skulle gjennomføres av ham og en kollega, og at det ville være naturlig å benytte kartleggingsprøver. Da jeg foreslo at det måtte finnes andre måter å måle kunnskapsnivået på, da jenta vår får sperre av testing og tidtaking, sa han at han ville ha med PPT så hun kunne utredes. I tillegg var han bekymret for at hun ikke ville få nok svømmeopplæring(!). Vi kunne opplyse ham om at alt sto bra til på det kognitive og sosiale planet, og at jenta var medlem i den lokale svømmeklubben, så strengt tatt trengte vi ikke PPT eller svømmeopplæring. Vi er tydeligvis godt oppdratt både kona, rektor og jeg, så møtet ble omsider litt hyggeligere og profesjonelt. Da vi skiltes sa han at han skulle sende oss en oversikt over hvilke skolebøker klassetrinnet benyttet, noe vi takket for.

Retningslinjene fra Udir vedrørende hjemmeundervisning understreker at tilsynet skal foregå i samarbeid med foreldrene. For et samarbeid skal finne sted, bør det være et gjensidig tillitsforhold mellom partene. Da vi et par dager etter møtet mottok en mail fra rektor der han opplyste at han hadde utnevnt seg selv som tilsynslærer, ble vi litt satt ut. Skulle ikke utnevnelse av tilsynslærer foregår i samarbeid med kommunen? Han kunne også informere om at vår søknad om hjemmeundervisning fortsatt var til behandling. Avslutningsvis spurte han om datteren vår var vaksinert(!). Det burde ikke komme som en overraskelse at vår tillit til ham som tilsynslærer etter dette var ikke-eksisterende.

Det må sies at vårt første møte med øvrigheten ble spesielt. Selv om vi har bred og dyp formell og uformell kompetanse, ble vi frustrerte, sinte og engstelige. Hva må ikke andre føle i en liknende situasjon? I tillegg til å undervise eget barn, begå sosialt selvmord og si opp jobben, så må man sloss mot en instans man i utgangspunktet ønsket å samarbeide med. Vi bestemte oss umiddelbart for å opptre profesjonelt. All korrespondanse med kommunen foregikk skriftlig, alt var saklig og etterprøvbart fra vår side. Vi skrev en formell klage til skole- og utdanningsetaten der vi bl.a. begrunnet vår mistillit til rektoren, og der vi også påpekte at vår melding om hjemmeundervisning ikke skulle behandles som en søknad. Vi fikk ikke noe svar på denne klagen, men noen dager etterpå fikk vi tilsendt et vedtak som fortalte oss at vår søknad om hjemmeundervisning var godkjent(!).

Det er dessverre en stor fordel å være godt utdannet i møte med den offentlige forvaltningen. Kona mi formulerte sporenstreks en ny klage (klage på vedtak som strengt tatt ikke skulle være et vedtak), vedla opprinnelig klage og oppsøkte skole- og utdanningsetaten personlig. En av saksbehandlerne turte å møte henne, fikk overrakt klagen og ble samtidig spurt om hvem hun kunne snakke med som hadde mest kunnskap om hjemmeundervisning i kommunen, da hun var journalist og ønsket å skrive om temaet.
Noen dager etter dette ble vi kontaktet av en nyansatt saksbehandler som beklaget det inntrufne. Vi ønsket et møte med ham, og han inviterte oss til rådhuset. Møtet ble mye bedre enn vi hadde fryktet. Nå ble vi møtt med forståelse, og vi ble også oppfordret til å komme med forslag til tilsynslærere vi hadde tillit til. Dette ble opptakten til et godt samarbeid. Tilliten og samarbeidet med kommunen er fortsatt meget bra.

​Etter et halvt år ytret datteren vår ønske om å forsøke seg på skolen igjen. Vår saksbehandler hjalp oss på alle måter, og vi fikk lov til å forsøke oss på en liten skole utenfor skolekretsen vår. Det var en fådelt skole, der to og to årstrinn har undervisning i samme klasserom. Det er lettere å tilpasse undervisningen for hver enkelt elev, og rektor og lærerstaben var imøtekommende, velvillige og løsningsorienterte. Jenta vår gikk på denne skolen i tre uker før hun uttrykte at hun ikke ønsket det lenger. Det var egentlig ingenting galt med personalet eller undervisningen, det var dessverre noen av jentene som snudde ryggen til og holdt henne utenfor. Erfaringene fra den første skolen var fortsatt for ferske, så hun og vi valgte å begynne med hjemmeundervisning igjen. Felleskolen passer for mange, men ikke for alle. Å ha mulighet til hjemmeundervisning har vært redningen for jenta vår og oss. Vi spør henne jevnlig hva hun synes om hjemmeundervisning, og hun vet at hun når som helst kan få lov til å begynne på skolen hvis hun ønsker det. Enn så lenge er hun fornøyd med hjemmeundervisningen. Vi er så heldige å ha fått tilbake den lærelystne og nysgjerrige jenta vår. Det har kostet, men kostnaden er svært liten når man tar et helt livsløp i betraktning. Samtidig har vi fått så mye tilbake. Det er lærerikt og morsomt for store og små, og det er et privilegium å få lov til å følge barna sine på denne måten.

​Geir Engdahl

Obs! Denne posten vil bli oppdatert med svarene fra partiene etter som de kommer inn!

I begynnelsen av juni sendte jeg følgende mail til samtlige partier representert på Storinget:

Til den det måtte gjelde!
Stortingsvalget nærmer seg, og jeg har aldri vært mer usikker på hvilket parti som skal få min stemme. Ved årets valg er det stort sett bare en viktig sak som opptar meg, og det er hvordan deres parti stiller seg til den radikale lovendringen som er foreslått i NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er bekymringsfullt at utvalgets forslag i § 3-2 i praksis medfører skoleplikt, selv om de ikke uttrykker det i klartekst:

Grunnskoleopplæringa skal gjennomførast på ein offentleg skole eller ein privat grunnskole som er godkjend etter § 20-1 eller etter friskolelova. Kommunen kan godkjenne grunnskoleopplæring i heimen etter § 20-5.

Dette står i sterk kontrast til § 2-1 i gjeldende opplæringslov:

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Hjemmeundervisning/privat grunnskoleopplæring i hjemmet er i gjeldende opplæringslov sidestilt med grunnskoleopplæring i offentlig og privat skole. Forslaget i § 3-2 innebærer at foreldrene ikke lenger har opplæringsplikten, da det er kommunen som skal ivareta barnas grunnskolerett og -plikt. Foreldrene kan søke om å overta opplæringsplikten etter forslaget i § 20-5, men kommunen kan avslå en slik søknad. Det blir dermed i realiteten innført skoleplikt, og foreldrenes ansvar for å ivareta barnas opplæringsplikt blir tilsidesatt. Dette er et alvorlig brudd på en over 280 år gammel tradisjon i norsk skolehistorie, der samarbeidet mellom skolen og hjemmet skulle sørge for at barna fikk den opplæringen de hadde krav på, plikt og rett til. Det er et alvorlig inngrep i foreldreretten.
Jeg vil gjerne vite hvordan deres parti stiller seg i denne saken: Er partiet for eller mot skoleplikt?

På forhånd takk for svar, og lykke til i årets valg!
Hilsen Geir Engdahl

Svar fra Miljøpartiet De Grønne (MDG):
"Hei, Geir! MDG har i sitt partiprogram vedtatt å sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn ved å si nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt. Håper dette svarte på det du lurte på.
Med vennlig hilsen Ayla, Miljøpartiet De Grønne"

Svar fra Fremskrittspartiet (FrP):
"Hei! Takk for epost. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning, og lik mulighet til høyere utdanning, uavhengig av foreldrenes ressurser. Vi er derfor ikke for denne endringen. Vennlig hilsen Fremskrittspartiet, Arne-Rune Gjelsvik, rådgiver."

For å være helt sikker på hva dette svaret innebærer, ba jeg om en presisering:
"Kan jeg forstå det som om FrP ønsker at det fortsatt skal være mulighet for familier å velge hjemmeundervisning, og at det skjer på samme måte som i dag? Mvh Geir Engdahl"

Rådgiverens svar var kort og godt: "Jepp."

Foreløpig uttalelse fra Arbeiderpartiet (AP):
Tirsdag 15. juni gjennomførte NHUFs Hanna Hilt og Geir Engdahl et Teamsmøte med fraksjonsleder i Utdanningskomiteen Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant Nina Sandberg og politisk rådgiver Synnøve Skaar. Vi fikk god tid til å redegjøre for våre bekymringer rundt lovforslaget og det var en god og konstruktiv tone i hele møtet. Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til spørsmålet om søknadspliktig hjemmeundervisning ennå, men de takket for oppklarende innspill og ønsker et fortsatt samarbeid med oss videre i prosessen.

Foreløpig svar fra Sosialistisk Venstreparti (SV):
Takk for henvendelsen. Dette er et viktig tema du tar opp. Vi har ikke behandlet NOU 2019: 23 Ny opplæringslov i våre partiorganer, så SV har ikke konkret tatt stilling til paragrafen du nevner. Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil oversende forslag til ny lov til Stortinget våren 2022. Da vil vi behandle forslaget og vurdere innspill fra ulike høringsinstanser. I den forbindelse vil vi lese og lytte til alle innspill.

I oktober hvert år blir tallene for grunnskolen rapportert inn til Utdanningsdirektoratet. I desember blir tallene offentliggjort i Grunnskolens Informasjonssystem - GSI, og nå er tallene for året 2020/21 klare. De viser at det i Corona-året har vært en solid økning fra tidligere år. De siste årene har tallet ligget i underkant av 200, i fjor var det 226 registrert og i år er det blitt 273. Dette er tall som stemmer med NHUFs erfaring. Vi har siden april fått nærmere 70 nye medlemsfamilier og har svart på rundt 150 unike henvendelser siden pandemien startet i begynnelsen av mars. Under den skolestyrte fjernundervisningen i vår fikk mange prøve seg på en slags "hjemmeundervisning light" og endel fikk se at dette passet deres barn og familier godt. Dermed har de kanskje hatt et bedre grunnlag for å ta skrittet og velge privat hjemmeundervisning på heltid. Vi minner også om at dette tallet ofte ikke er helt korrekt; les mer om det her. Under er tallene fra GSI fra de siste 20 årene. 

Onsdag 28. oktober hadde vi et koselig Halloween-treff på speiderhytta i Rygge. Speiderhytta i Rygge ligger idyllisk til, omkranset av skog og vann, samtidig som det er sentralt og kun noen minutter fra E6.

Flere familier var samlet til en kreativ dag. Det var rigget opp til flere aktiviteter, som gresskarskjæring, dekorering av trick or treat-bager og slime-lab! 
Slime-lab er alltid populært og er en gjenganger på flere treff. Det er jo så gøy å blande og kjenne på slim!


Det har vært en regnfull oktober, men denne dagen hadde vi sol! Dermed kunne vi oppholde oss både ute og inne og vi tente også opp bål. Det ble grillet pølser og NHUF stilte med skumle og deilige kaker. 

Alle nøt godt selskap av både nye og gamle venner. Vi har alltid mye å prate om og skavla går som om vi har kjent hverandre i flere år. Sånn blir det når man har felles interesser. 

Vi gleder oss til flere treff!

​

Helt siden forslaget til ny opplæringslov eksploderte i fanget vårt den 13. desember 2019 har mange gode krefter jobbet med strategier for å sørge for at de foreslåtte endringene ikke skal bli noe av, men at vi heller får en tydliggjøring av loven slik den er i dag. 

Maria Ingeborg von Bremen har gjennomført en uavhengig spørreundersøkelse (som snart vil bli presentert) og vi har ført statistikk over henvendelser til NHUF slik at vi skulle ha tall til grunn for det vi allerede vet av erfaring. 

NHUF leverte inn sitt høringssvar før sommerferien og det kan leses i sin helhet på regjeringens side for NOU 2019: 23. 

NHUF understreket viktigheten av at vårt høringssvar  ble tatt til etterretning ettersom vi ikke var blitt hørt under utvalgets arbeid.  Dette tok kunnskapsdepartementet alvorlig og innkalt oss til et høringsmøte som ble avholdt digitalt i dag, tirsdag 22. september. Med på møtet var også Kommunesektorens organisasjon (KS) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Barneombudet var invitert men stilte ikke på møtet. Fra NHUF stilte leder Linda Hagen og styremedlem Hanna Hilt. Møtet var positivt, de andre organisasjonene var også skeptiske til en lovendring, om ikke fullt så skeptiske som vi er. Det var gode meningsutvekslinger og vi var opptatt av å understreke at det var lite poeng å endre en lov som fungerer, spesielt når det gjelder så få personer som det gjør. Samtidig understreket vi viktigheten av å få en tydligere tilsynparagraf. Departementet opplyste om at det var 72 høringsvar som hadde uttalt seg om privat hjemmeundervisning. Av disse var 64 mot det nye lovforslaget. Rundt 50 av svarene er fra privatpersoner. 

Her er kortversjonen av NHUFs høringssvar: 
Vi har reagert på at utvalgets vurderinger virker fundert på meninger, snarere enn fakta og erfaringer. Dette har vi også fått bekreftet i uttalelser fra utvalgets leder til journalist i Demokraten. Dermed bygger en del av deres argumentasjon på feilaktige premisser. 

De foreslåtte lovendringene er

• Innføring av søknad og forhåndsgodkjenning av privat hjemmeundervisning. NHUF er i mot dette av flere grunner: Store lokale forskjeller da noen kommuner er generelt negative til privat hjemmeundervisning og det dermed vil være vanskeligere å få godkjent søknad, problematisk ved konflikt mellom familie og skole at en familie må søke til samme enhet som de er i konflikt med, fremmer ikke samarbeidet mellom skole og familie at en part har betydelig mer makt enn den andre, i noen tilfeller må barnet tas ut på dagen og kan dermed ikke vente på en søknadsprossess og ikke minst er det en svekkelse av barns rett til tilpasset opplæring og foreldres rett og plikt til å sørge for barnets opplæring i hht Barnelovens §30. 
  
  
• Forslag om at det presiseres at den private hjemmeundervisninga skal foregå på folkeregistrert adresse. Det er noe vanskelig å se hva som har motivert dette forslaget. Det må antas at begrepet "hjemme"undervisning brukes som motsats til begrepet "i skolen" uten at en faktisk snakker om et fysisk hus. NHUF mener dette er en helt urimelig endring.
  
  
• I den nye paragrafen om tilsyn har utvalget foreslått følgende ordlyd: "Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleoppæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i denne lova." Ettersom dette er det eneste de skriver om tilsyn er det vår erfaring at kommunene vil se det som et fritt fram og gjøre tester til en obligatorisk del av tilsynet. Utvalget lurer også på om det ville være lurt å utvikle en standard for tilsyn. NHUF er sterkt i mot både lovtekst endringen og utviklingen av en standard. I steden foreslår vi at det skal poengteres i ny lovtekst at tilsynet må tilpasses det enkelt barn. Vi mener også at utlån av bøker og tilgang til nettbaserte ressurser bør være standard også for hjemmeunderviste barn.
  ​
• Vi foreslår videre at skoler/kommuner skal pålegges å legge  tilrette for en delt løsning skole/hjemmeundervisning der det kunne være hensiktsmessig. I dag er dette ikke forbudt, men helt opp til den enkelte skole/kommune om det er noe de ønsker å gjøre. ​

For litt siden, dro en gjeng hjemmeundervisere på tur for å se på helleristninger og for å skravle og leke.
Været var fantastisk!
Både barn og voksne fant tonen med en gang. Flere hadde truffet hverandre før, på andre treff vi har hatt og det var et gledelig gjensyn for alle sammen. 

Vi samlet oss på Gullsskår hellerisnigsfelt på Begby, Østfold. Dette er et av de best bevarte feltene for helleristnigner. Her er det også en jettegryte. 

Vi gleder oss til å treffes igjen!
NHUF har medlemmer over hele landet og vi synes det er veldig kult og flott at medlemmene tar initiativ til å treffes rundt omkring der det bor familier som har hjemmeundervisning. Det er alltid et stort behov for å prate, bli kjent og for barna til å leke med andre barn. 

Tiden gikk altfor fort på dette treffet. Barna var i sving hele tiden. De klatret, spikket, undersøkte, løp om kapp og spiste matpakken sin. 

Takk for et hyggelig treff!

Onsdag 19. august hadde vi HU-kick-off på Folkets hus på Lilleaker.
En haug av pratsomme foreldre og lekne barn møttes for å være sammen og for å holde på med en rekke ulike aktiviteter.

Når vi møtes, er det alltid et stort behov for å prat sammen om hjemmeundervisning, dele erfaringer og oppmuntre og støtte hverandre. Alle treffene vi har er like mye for foreldrene som for barna. 

Barna våre er alltid sosiale og har så lett for å finne tonen, og de leker sammen som om de har kjent hverandre hele livet. 

NHUF hadde forberedt masse kule aktiviteter som barn og voksne kunne holde på med som de ville. 
Vi hadde slim-lab, Scratch-Art, perlesmykkeverksted, leireverksted, origami og labyrinter. 

Medlemmer av NHUF har i år gratis tilgang til alt i Kateterskuffen.no. Der har de massevis av innhold i alle fag for 1-4. trinn. Origamiarkene og mattlabyrintene som vi hadde på dette treffet,  kommer fra kateterskuffen.no. 

Scratch-Art-arkene kommer fra lekeakademiet.no. Dette er glitrende ark, enten i farger eller metall, som er dekket av et sort eller hvitt lag som man skraper bort med en slags pinne. Da kommer det glitrende arket i bunnen frem og slik kan man skrape frem kjempefine kunstverk! En morsom måte å være kreativ på og en litt annen måte å tegne på. 

Man blir sulten av masse skravling og aktiviteter, og da ble det bestilt masse pizza! Det var digg :)

Alle som kom hadde med seg kake eller snacks til et felles kakebord. 

Vi hadde en kul konkurranse gående er man kunne gjette antall smarties i et glass og vinne en premie. Alle gjettet, skrev navnet sitt og antall smarties på en lapp og la i en mugge. Den heldige vinneren, vant et gavekort på 500 kr, levert av lekeakademiet.no. 

Lekeakademiet er en nettbutikk med leker for utvikling, fantasi, konstruksjon, naturfag, hjernetrim, balanse, vann, kreativitet....omtrent alt du kan tenke deg.

Det var, som alltid, veldig hyggelig å møte andre hjemmeundervisere og vi gleder oss til flere treff.

NHUF ønsker alle hjemmeundervisere og alle de kule barna et fantastisk år med utforskning, læring og nye venner!

Flere hjemmeunderviste barn og deres familier besøkte denne uka Norges eldste kongesete, Harald Hårfagres Kongsgård, på Avaldsnes. Vi startet med en runde rundt i historiesenteret først, hvor vi kunne lære om fyrster og konger som gjennom 3000 år satt og kontrollerte norskekysten fra Avaldsnes. Det var mye spennende å se og lese om, og kinosal med levende film om forhistorien!

Etterpå gikk vi stien ut til Vikinggården hvor vi fant oss en koselig plass nede ved vannet. Der grillet vi mat og koste oss! Praten gikk lett og barna fikk god kontakt med hverandre og lekte i vannkanten.

Når vi var god og mette ble vi guida av ”viking kona” på gården, rundt i de forskjellige husene, og hun tok oss gjennom historien om hvordan vikingene levde og gjorde ting. Vi fikk se inne i Langhuset, rundhus,  grophus og urtehagen blant annet.

Etter rundturen på vikinggården gikk vi og så på Olavskirken som ble bygget av Håkon Håkonsen rundt 1250. Inn mot kirkeveggen står det en stor bautastein som kalles ”Jomfru Marias synål”. Sagnet forteller at dommedag kommer når toppen av steinen rører kirkeveggen. Noen av guttene syntes det var spennende å prøve å dytte steinen inn i kirkeveggen, men uten hell.. ☺

Vi hadde en utrolig spennende og begivenhetsrik dag, og gleder oss til neste gang det blir arrangert treff igjen!

Hanne Svendsen