Norsk hjemmeundervisningsforbund
  • Privat hjemmeundervisning
    • Hva er privat hjemmeundervisning?
    • Hvordan komme i gang
    • Hvordan hjemmeundervise
    • Vanlige spørsmål
    • Personlige erfaringer
    • Information in English
  • Lover og plikter
    • Lover
    • Tilsyn
    • Kommunens plikter
    • Foreldres plikter
  • Ressurser
    • Læreplanene
    • Opplæringsressurser
    • Ressurser om hjemmeundervisning
  • Blogg
  • nhuf
    • om NHUF
    • Ledsagertjenesten
    • Medlemskap
    • Kontakt

Hvor bor medlemmene i NHUF?

23/4/2021

1 Comment

 
En av de flinke HU-barna (barn som har hjemmeundervisning) i NHUF har hatt som et prosjekt å kartlegge hvor i Norge medlemmene i NHUF bor.
Eira på 9 år har laget denne fine oversikten som vil være til stor hjelp for alle som lurer på hvor i Norge det bor familier som driver med hjemmeundervisning. 
​​Dette er nemlig et veldig hyppig stilt spørsmål. Hun har vært  innom flere kompetansemål med dette prosjektet.  Tusen takk til Eira for denne fine fremstillingen!
1 Comment

273 hjemmeunderviste barn skoleåret 2020/21

22/12/2020

0 Comments

 
Picture
I oktober hvert år blir tallene for grunnskolen rapportert inn til Utdanningsdirektoratet. I desember blir tallene offentliggjort i Grunnskolens Informasjonssystem - GSI, og nå er tallene for året 2020/21 klare. De viser at det i Corona-året har vært en solid økning fra tidligere år. De siste årene har tallet ligget i underkant av 200, i fjor var det 226 registrert og i år er det blitt 273. Dette er tall som stemmer med NHUFs erfaring. Vi har siden april fått nærmere 70 nye medlemsfamilier og har svart på rundt 150 unike henvendelser siden pandemien startet i begynnelsen av mars. Under den skolestyrte fjernundervisningen i vår fikk mange prøve seg på en slags "hjemmeundervisning light" og endel fikk se at dette passet deres barn og familier godt. Dermed har de kanskje hatt et bedre grunnlag for å ta skrittet og velge privat hjemmeundervisning på heltid. Vi minner også om at dette tallet ofte ikke er helt korrekt; les mer om det her. Under er tallene fra GSI fra de siste 20 årene. 
Picture
0 Comments

Halloween-treff i Rygge

7/11/2020

0 Comments

 
Picture


Onsdag 28. oktober hadde vi et koselig Halloween-treff på speiderhytta i Rygge. Speiderhytta i Rygge ligger idyllisk til, omkranset av skog og vann, samtidig som det er sentralt og kun noen minutter fra E6.

Flere familier var samlet til en kreativ dag. Det var rigget opp til flere aktiviteter, som gresskarskjæring, dekorering av trick or treat-bager og slime-lab! 
Slime-lab er alltid populært og er en gjenganger på flere treff. Det er jo så gøy å blande og kjenne på slim!


Det har vært en regnfull oktober, men denne dagen hadde vi sol! Dermed kunne vi oppholde oss både ute og inne og vi tente også opp bål. Det ble grillet pølser og NHUF stilte med skumle og deilige kaker. 

Alle nøt godt selskap av både nye og gamle venner. Vi har alltid mye å prate om og skavla går som om vi har kjent hverandre i flere år. Sånn blir det når man har felles interesser. 

Vi gleder oss til flere treff!

​
Picture
Picture
Picture
Picture
Picture
0 Comments

NHUF på høringsmøte i Kunnskapsdepartementet

22/9/2020

3 Comments

 
Helt siden forslaget til ny opplæringslov eksploderte i fanget vårt den 13. desember 2019 har mange gode krefter jobbet med strategier for å sørge for at de foreslåtte endringene ikke skal bli noe av, men at vi heller får en tydliggjøring av loven slik den er i dag. 

Maria Ingeborg von Bremen har gjennomført en uavhengig spørreundersøkelse (som snart vil bli presentert) og vi har ført statistikk over henvendelser til NHUF slik at vi skulle ha tall til grunn for det vi allerede vet av erfaring. 

NHUF leverte inn sitt høringssvar før sommerferien og det kan leses i sin helhet på regjeringens side for NOU 2019: 23. 

NHUF understreket viktigheten av at vårt høringssvar  ble tatt til etterretning ettersom vi ikke var blitt hørt under utvalgets arbeid.  Dette tok kunnskapsdepartementet alvorlig og innkalt oss til et høringsmøte som ble avholdt digitalt i dag, tirsdag 22. september. Med på møtet var også Kommunesektorens organisasjon (KS) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Barneombudet var invitert men stilte ikke på møtet. Fra NHUF stilte leder Linda Hagen og styremedlem Hanna Hilt. Møtet var positivt, de andre organisasjonene var også skeptiske til en lovendring, om ikke fullt så skeptiske som vi er. Det var gode meningsutvekslinger og vi var opptatt av å understreke at det var lite poeng å endre en lov som fungerer, spesielt når det gjelder så få personer som det gjør. Samtidig understreket vi viktigheten av å få en tydligere tilsynparagraf. Departementet opplyste om at det var 72 høringsvar som hadde uttalt seg om privat hjemmeundervisning. Av disse var 64 mot det nye lovforslaget. Rundt 50 av svarene er fra privatpersoner. 

Her er kortversjonen av NHUFs høringssvar: 
Vi har reagert på at utvalgets vurderinger virker fundert på meninger, snarere enn fakta og erfaringer. Dette har vi også fått bekreftet i uttalelser fra utvalgets leder til journalist i Demokraten. Dermed bygger en del av deres argumentasjon på feilaktige premisser. 

De foreslåtte lovendringene er
  • Innføring av søknad og forhåndsgodkjenning av privat hjemmeundervisning. NHUF er i mot dette av flere grunner: Store lokale forskjeller da noen kommuner er generelt negative til privat hjemmeundervisning og det dermed vil være vanskeligere å få godkjent søknad, problematisk ved konflikt mellom familie og skole at en familie må søke til samme enhet som de er i konflikt med, fremmer ikke samarbeidet mellom skole og familie at en part har betydelig mer makt enn den andre, i noen tilfeller må barnet tas ut på dagen og kan dermed ikke vente på en søknadsprossess og ikke minst er det en svekkelse av barns rett til tilpasset opplæring og foreldres rett og plikt til å sørge for barnets opplæring i hht Barnelovens §30. 

  • Forslag om at det presiseres at den private hjemmeundervisninga skal foregå på folkeregistrert adresse. Det er noe vanskelig å se hva som har motivert dette forslaget. Det må antas at begrepet "hjemme"undervisning brukes som motsats til begrepet "i skolen" uten at en faktisk snakker om et fysisk hus. NHUF mener dette er en helt urimelig endring.

  • I den nye paragrafen om tilsyn har utvalget foreslått følgende ordlyd: "Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleoppæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i denne lova." Ettersom dette er det eneste de skriver om tilsyn er det vår erfaring at kommunene vil se det som et fritt fram og gjøre tester til en obligatorisk del av tilsynet. Utvalget lurer også på om det ville være lurt å utvikle en standard for tilsyn. NHUF er sterkt i mot både lovtekst endringen og utviklingen av en standard. I steden foreslår vi at det skal poengteres i ny lovtekst at tilsynet må tilpasses det enkelt barn. Vi mener også at utlån av bøker og tilgang til nettbaserte ressurser bør være standard også for hjemmeunderviste barn.
    ​
  • Vi foreslår videre at skoler/kommuner skal pålegges å legge  tilrette for en delt løsning skole/hjemmeundervisning der det kunne være hensiktsmessig. I dag er dette ikke forbudt, men helt opp til den enkelte skole/kommune om det er noe de ønsker å gjøre. ​
Picture
3 Comments

Ut på tur for å se på helleristninger

8/9/2020

0 Comments

 
For litt siden, dro en gjeng hjemmeundervisere på tur for å se på helleristninger og for å skravle og leke.
Været var fantastisk!
Både barn og voksne fant tonen med en gang. Flere hadde truffet hverandre før, på andre treff vi har hatt og det var et gledelig gjensyn for alle sammen. 

Vi samlet oss på Gullsskår hellerisnigsfelt på Begby, Østfold. Dette er et av de best bevarte feltene for helleristnigner. Her er det også en jettegryte. 

Picture
Picture
Picture
Picture
Picture
Picture
Picture
Vi gleder oss til å treffes igjen!
NHUF har medlemmer over hele landet og vi synes det er veldig kult og flott at medlemmene tar initiativ til å treffes rundt omkring der det bor familier som har hjemmeundervisning. Det er alltid et stort behov for å prate, bli kjent og for barna til å leke med andre barn. 

Tiden gikk altfor fort på dette treffet. Barna var i sving hele tiden. De klatret, spikket, undersøkte, løp om kapp og spiste matpakken sin. 

Takk for et hyggelig treff!
Picture
0 Comments

HU-Kick-OFF

28/8/2020

0 Comments

 
Picture
Onsdag 19. august hadde vi HU-kick-off på Folkets hus på Lilleaker.
En haug av pratsomme foreldre og lekne barn møttes for å være sammen og for å holde på med en rekke ulike aktiviteter.

Når vi møtes, er det alltid et stort behov for å prat sammen om hjemmeundervisning, dele erfaringer og oppmuntre og støtte hverandre. Alle treffene vi har er like mye for foreldrene som for barna. 

Barna våre er alltid sosiale og har så lett for å finne tonen, og de leker sammen som om de har kjent hverandre hele livet. 

NHUF hadde forberedt masse kule aktiviteter som barn og voksne kunne holde på med som de ville. 
Vi hadde slim-lab, Scratch-Art, perlesmykkeverksted, leireverksted, origami og labyrinter. 

Medlemmer av NHUF har i år gratis tilgang til alt i Kateterskuffen.no. Der har de massevis av innhold i alle fag for 1-4. trinn. Origamiarkene og mattlabyrintene som vi hadde på dette treffet,  kommer fra kateterskuffen.no. 

Scratch-Art-arkene kommer fra lekeakademiet.no. Dette er glitrende ark, enten i farger eller metall, som er dekket av et sort eller hvitt lag som man skraper bort med en slags pinne. Da kommer det glitrende arket i bunnen frem og slik kan man skrape frem kjempefine kunstverk! En morsom måte å være kreativ på og en litt annen måte å tegne på. 

Man blir sulten av masse skravling og aktiviteter, og da ble det bestilt masse pizza! Det var digg :)

Alle som kom hadde med seg kake eller snacks til et felles kakebord. 

Vi hadde en kul konkurranse gående er man kunne gjette antall smarties i et glass og vinne en premie. Alle gjettet, skrev navnet sitt og antall smarties på en lapp og la i en mugge. Den heldige vinneren, vant et gavekort på 500 kr, levert av lekeakademiet.no. 

Lekeakademiet er en nettbutikk med leker for utvikling, fantasi, konstruksjon, naturfag, hjernetrim, balanse, vann, kreativitet....omtrent alt du kan tenke deg.

Det var, som alltid, veldig hyggelig å møte andre hjemmeundervisere og vi gleder oss til flere treff.

NHUF ønsker alle hjemmeundervisere og alle de kule barna et fantastisk år med utforskning, læring og nye venner!


0 Comments

HU-treff på Nordvegen historiesenter og vikinggården i Rogaland

25/7/2020

0 Comments

 
Flere hjemmeunderviste barn og deres familier besøkte denne uka Norges eldste kongesete, Harald Hårfagres Kongsgård, på Avaldsnes. Vi startet med en runde rundt i historiesenteret først, hvor vi kunne lære om fyrster og konger som gjennom 3000 år satt og kontrollerte norskekysten fra Avaldsnes. Det var mye spennende å se og lese om, og kinosal med levende film om forhistorien!

Etterpå gikk vi stien ut til Vikinggården hvor vi fant oss en koselig plass nede ved vannet. Der grillet vi mat og koste oss! Praten gikk lett og barna fikk god kontakt med hverandre og lekte i vannkanten.

Når vi var god og mette ble vi guida av ”viking kona” på gården, rundt i de forskjellige husene, og hun tok oss gjennom historien om hvordan vikingene levde og gjorde ting. Vi fikk se inne i Langhuset, rundhus,  grophus og urtehagen blant annet.

Etter rundturen på vikinggården gikk vi og så på Olavskirken som ble bygget av Håkon Håkonsen rundt 1250. Inn mot kirkeveggen står det en stor bautastein som kalles ”Jomfru Marias synål”. Sagnet forteller at dommedag kommer når toppen av steinen rører kirkeveggen. Noen av guttene syntes det var spennende å prøve å dytte steinen inn i kirkeveggen, men uten hell.. ☺

Vi hadde en utrolig spennende og begivenhetsrik dag, og gleder oss til neste gang det blir arrangert treff igjen!

Hanne Svendsen 
0 Comments

Fra skolevegring til interessebasert læring

9/7/2020

3 Comments

 
Barnet vårt gikk i offentlig skole i mange år uten å ha det bra. Vi prøvde for lenge. Tenk hvis vi hadde visst. Tenk hvis vi hadde tatt barnet hjem fra skole allerede i andre klasse, for eksempel. Vi visste jo rett og slett ikke at det gikk an å gjøre det. Det var ingen som fortalte oss at hjemmeundervisning var lovlig. I all informasjon vi leste om skolevegring, sto det framheva at det viktige var å få barnet på skolen så mye som mulig. Fordi jo lengre en var borte, jo vanskeligere var det å komme tilbake. Alt dette syns vi skurra, for vi visste jo at det var skolen barnet ikke trivdes med. Hvordan skulle det da hjelpe å presses tilbake til skolen. Men vi var lydige, og prøvde alt for lenge få barnet tilpassa til skolen, ikke omvendt.  

Det var ille
I slutten av tredje klasse viste situasjonen seg å ha gått fra mistrivsel til ren og skjær vantrivsel. Da var vi blitt vant til dette, at slik var morgenene, lokke lure presse tvinge barnet på skolen. Se fram mot helga. Se fram mot ferien. Gi en dag med fravær nå og da for å hente seg inn igjen, prøve å få fokuset over på andre ting som var morsomme.  Og så prøve, og prøve å få til dialog og endring på skolen i forhold til alt som ikke funka. Prøve å forklare lærere hva barnet reagerte på og syns var vanskelig. Alle kvelder og netter med lange mailer og med fortvila samtaler for oss foreldre. 


«Skolen er ikke et sted der jeg kan være meg selv, mamma. Jeg føler at jeg kaster bort livet mitt. Skolen er falsk, og skolen er bare et system som de plasserer oss inn i, den har ikke kontakt med det virkelige livet.» 

Alle kvelder og netter med søvnløshet og redsel som barnet vårt hadde. Vi visste hvor skoen trykka, men vi var så lydige mot systemet at vi prøvde i det lengste å forandre barnet.

Hva var problemet?
Barnet kunne å lese og skrive når det begynte på skolen.  Hadde kunnskaper som var uvanlige for sin alder. Barnet var vant til å få bruke mye tid med egne interesser og fordype seg, og være i dialog med voksne rundt seg med spørsmål og samtaler. Barnet hadde lært seg engelsk og teknisk språk gjennom utforsking på internett. Men ingenting av dette ble sett som en ressurs i skolen. Fordi det ikke var det som var bestemt at en skulle lære akkurat nå. Vi trodde at tilpassing til elever som lå langt framme i skolen, hadde kommet lenger enn den var før. Vi tok feil. Det var aldri et tema at barnet kunne å lese, og at lesebøkene sine tekster var for banale og enkle. Det var samme krav til alle, les leksa tre ganger … og vi fulgte pliktskyldig opp. Det er noe av det dummeste vi har gjort.  Vi trodde alt for lenge på at det var nok en mening bak denne pedagogikken, at barnet måtte tvinges gjennom den samme kjedelige repeterende lese- og lærevegen for eksempel, selv om det leste mye mer kompliserte tekster selv hjemme. Det tok ikke lang tid før læregleden var borte og motstanden og protesten mot oppgaver vokste. 


Hvorfor var vi lydige så lenge?
I ettertid ser vi at vi underkommuniserte utfordringene til skolen. Og vi så jo hvordan skolehverdagen var, hvordan skulle det kunne være plass og tid til det vårt barn trengte av utfordringer innenfor disse allerede pressede rammene? Samtidig som vi følte at vi skrev med så store bokstaver mot systemet som vi bare kunne. Vi frykta kanskje at problemet kunne være at barnet var lite tilpassingsdyktig. Og vi hadde i ryggmargen fra vår egen skolegang, at det er best å skjule sin protest mot systemet og være lydig og gli under radaren. Det var det vi prøvde å lære barnet.


Det ble mer fokus på stressreaksjonene, enn på trivsel. En levende og kvikk person ble mer og mer stille. Enten protesterende, eller innesluttet. Urolige og søvnløse netter når en gruer seg slik til dagen etter. Hulkende utmattelse når en ikke har klart å spise frokost, og ikke har klart å spise matpakken for det gjør vondt i magen, og en kommer seg så vidt over dørstokken hjemme, men er for stressa til å klare å lande og spise.

For hvordan er det når du er så annerledes enn de andre? Når du er interessert i helt andre ting? Når ingen forstår seg på det som du er interessert i? Når du ikke finner mening i noe av det pedagogisk tilrettelagte undervisnings- eller lekematerialet? Når du syns at alt det der bare er stressende, og du hele dagen lengter hjem til det som du virkelig interesserer deg for? 
«Jeg vil lære av livet direkte, mamma. Ikke gjennom den måten som en snakker til barn. Skolen gir ingen mening! Vi lærer jo bare slikt som vi kan fra før, om igjen og om igjen!»

Det ble verre.
Til slutt sprakk det for barnet. Det var ikke lenger mulig å møte på skolen, barnet lå i fosterstilling i sofaen og klarte lite. Mistet interessen for det som egentlig gir glede. Vi trengte hjelp fra flere instanser og i denne prosessen fikk vi kjennskap til foreningen Lykkelige barn. Vi leste også mye om barndom, oppvekst, historie og ulike pedagogiske retninger. Det gjør godt når man er på leting etter faglig forståelse, å komme over navn som Professor Peter Gray. En nøkkel til å forstå hva som lå bak vårt barn sin manglende glede ved skolegang, lå i teorier om fri læring, læring gjennom lek og egen utforskning.


Vi kom vi i kontakt med Norsk hjemmeundervisningsforbund. Endelig finner vi informasjon om at å ta barnet ut av skolen er et reelt alternativ, og vi bestemmer oss for at det er det rette å gjøre. I noen måneder tar vi barnet ut av skolen, for å gjennomføre egne prosjekter. Vi tar ansvar for opplæringen selv og barnet får hentet seg inn igjen.

Likevel prøver vi igjen
Etter hvert starter barnet på en ny skole. Vi har forberedende møter med skolen og setter de inn i situasjonen. Symptomene til barnet kommer tilbake ved skolestart. Søvnvansker, matvegring, høyt stressnivå. Men barnet holder maska på skolen. Tilpasser seg i ny klasse, og får endatil nye venner til tross for hvordan tilstanden er. Igjen er det vanskelig å formidle til skolen hvor skoen trykker. For barnet vårt mistrives rett og slett med skolen som system. Finner ingen læringsglede i skolen sine læringsmetoder. Vi innser at det barnet trenger er læringsfrihet, og det kan ikke skolen gi.


Rett før jul gir barnet rett og slett opp å prøve å tilpasse seg. 
«Jeg kan ikke gå på skolen lenger. Jeg mister seg selv, og jeg ser ingen meining i å være der. Jeg har prøvd og prøvd, men har kommet fram til at det er bedre å være annerledes og ikke gå på skole, enn å være på skole og ikke kunne være meg selv.» 
Vi som foreldre er helt enige og vi går over til privat hjemmeopplæring. 

Interessebasert læring
Vi har brukt noen måneder på å hente oss inn igjen, en prosess som fremdeles pågår. Det tar tid både å bygge opp seg selv, og å bygge tillit.  Men vi ser at livsglede og lærelyst er på vei tilbake. Vi orienterer oss mot interessebasert opplæring, Self-Directed Education, der det er barnets egne interesser som er styrende for aktivitet og læring. 
​

Måten vi arbeider på, er fremdeles prega av at skolevegringa har satt sine spor. Det gir seg utslag i at vi ikke bruker tradisjonelt pedagogisk undervisningsmateriell.  I stedet bruker vi andre kilder, som Wikipedia og digitale leksikon, You Tube, dokumentarer og praktisk læring. Og viktigst av alt, de gode samtalene og felles utforsking. Det er barnet sin vitebegjærlighet og egen interesse og indre motivasjon som driver læringen. Vi ser at gjennom læringskjeder som er initierte av barnet selv, er vi innom mange emner fra læringsplanene og arbeider mye tverrfaglig. Tematikken i en typisk måned i hjemmeskolen kan vandre slik som dette:

Læringskjede
Selvstudium og samtaler og felles research om 2. verdenskrig og annen historie. Interessen får flere sidegreiner, disse er helt dagligdagse og typiske tema for samtaler vi har hjemme, som fører til at vi søker opp informasjon, ser dokumentarer osv.  2. verdenskrig – Tyskland – Russland – atombombe – atomkraft – Tsjernobyl – strålingsfare, ulike strålingstyper -  Den kalde krigen – DDR / GDR – Retro porselen - USA – NATO – Nord Korea - Vietnamkrigen – Hva med Afrika i 2. verdenskrig?  - Galskap og ondskap -  Hitler – Terrorisme – Norsk historie og holdning om jøder – Bunkerser og sikkerhet – Venner i chat fra Russland om Vesten sitt feile syn på landet – Trump og ledere gjennom historia som har vært uheldige – Den franske revolusjonen – Demokratiutvikling – Monarki / republikk - ulike styringsformer – Tysk teknologi i dag – tysk språk – Duo lingo – omregning valutakurs euro – norsk krone - 


Frihet
Dette er jo ikke en enkelthistorie. Det er flere som oss. Det er mange, mange barn som har det vanskelig med skole, og mange foreldre som er fortvila. Barn kan ha forskjellige grunner til å mistrives på skolen, slik er det også i vårt tilfelle, selv om vi her har lagt vekt på hovedutfordringen. Vi ser at vår historie i tillegg til å være en personlig historie, like mye har å gjøre med system som med individ. 


Vi ønsker en fremtidig skole med en helt annen åpenhet for alternativ opplæring. Å lese om demokratiske skoler, der elevene selv velger hva de arbeider med er inspirerende, som Sudbury Valley School i USA. I Danmark er det et voksende miljø omkring Learning Mission – som ønsker å reformere skolen mot mer fri læring. I Norge har Idehistoriker Espen Schaanning skrevet om utfordringer omkring en skole som ikke passer for alle. Og podkaster som Lars og Pål ytrer mange refleksjoner som, slik vi ser det, ønsker å stimulere til et mer fleksibelt syn på barndom og skole.

Likevel er vi i blant sky for å snakke med folk om at vi driver hjemmeopplæring, fordi det er så ukjent for folk, og en må forklare så mye. Samtidig digger jeg rått det valget vi har gjort, og ser at det er det rette for barnet og at det virkelig var på tide å prøve noe annet. Vi har ikke angra en dag på at vi tok tilbake ansvaret for opplæringa av barnet vårt selv. Vi ser at den læringa som skjer under frihet, er mye mer framtidsretta og nyttig, full av humor og ekte interesse. Nå kan vi bruke energien vår på å støtte under og legge til rette for og hjelpe med hobbyer og interessefelt, heller enn å slite oss ut på å kjenne oss mislykka ovenfor skolen. For, det vi har vært gjennom er erfaringer jeg ikke unner noen foreldre, og aller minst noen andre barn.

Anonym mor, juni 2020


Picture
3 Comments

Svar til politikerne i Lektor Lomsdalens podkast

5/6/2020

0 Comments

 
Lektor Lomsdalens innfall er en podkast om skole.

I LL-223 intervjuer Lomsdalen Marta Straume om privat hjemmeundervisning i forslag til ny opplæringslov NOU 2019: 23. 
I dag kom oppfølgingen hvor Lomsdalen har snakket med alle partiene på stortinget, fortrinnsvis i Utdannings-og forskningskomiteen. I teksten under svarer NHUF på endel av tankene og argumentene som fremsettes av de forskjellige representantene. 

NHUF har kontaktet  representantene og har allerede avtalt møter med flere for å fremlegge vårt syn. NHUF sitt høringsvar er nesten klart og blir lagt ut offentlig om få dager. 

Hør podkasten her: 
LL-224 Hva tenker politikerne om opplæringsplikt og skoleplikt i Ny Opplæringslov. 


Svar til Kent Gudmundsen, Høyre
Du nevner en krevende balansegang mellom foreldrenes rett og barnas rett til opplæring. NHUF mener at det ikke er her en eventuell krevende balansegang er. Foreldre som velger privat hjemmeundervisning gjør det nettopp for å opprettholde barnas rett til en tilpasset opplæring og, i enkelte tilfeller, å beskytte barna mot fysisk eller psykisk skade. Slik Barneloven pålegger foreldre å gjøre. 
Du snakker om at samfunnet er en viktig oppdragende kraft i et barns liv, men det er ikke samfunnet hjemmeunderviste elever blir meldt ut av, det er skolen.  Av og til svikter skolen. Rapporter om 12 000 skolevegrere og 30 000 mobbete barn vitner om at skolen ikke alltid er det beste for alle barn. 

Du har rett i at det er veldig få barn som har privat hjemmeundervisning, men for dem det gjelder er det i noen tilfeller en livsnødvendighet. 

Du snakker videre om to grupper barn som har privat hjemmeundervisning; For det første barn som har det av helt ekstraordinære spesielle årsaker, som er i en tilstand hvor hjemmeundervisning er nødvendig. Den andre gruppen er de som akkurat har kommet til Norge, der man ikke har greid å nå helt fram. Her snakker du om omsorgsvikt og at de ikke kommer inn i samfunnet. Vi er usikre på hvilket omfang dette er et problem da vi i NHUF ikke har vært i kontakt med noen som er i denne gruppen. Under finner du en oversikt over årsaker til privat hjemmeundervisning som rapportert i en undersøkelse det danske undervisningsministeriet fikk utført i 2018. 
Picture
Du sier du er i tvil om det er nødvendig å endre loven, og at du rent praktisk ikke ser helt behovet for å endre. Lytt da gjerne til oss som forholder oss til disse ofte kompliserte sakene til daglig. Å endre lovverket er å svekke barnas rett til en tilpasset opplæring. Det er å svekke foreldrenes rett til å selv få bestemme hva som er best for egen familie. En endring av av lovverket er et uttrykk for mistillit til at foreldre kan ta valg for egne barn. 

Som du sier fungerer lovverket i dag. Allikevel ser NHUF at det godt kan bli tydeligere, så vi er positive til tydliggjøring av dagens praksis. 

Du avslutter med å si at barna har godt av å gå på skolen. Vi vil nyansere dette og si at mange barn har godt av å gå på skolen. Ikke alle barn. For noen barn er skolehverdagen et mareritt. For disse barna at det er nødvendig at det er en rett å få privat hjemmeundervisning. 



Svar til Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiet
NHUF er enige med deg i at det er bra med en presisering av lovverket. I de tilfeller hvor lovverket fungerer etter hensikten, er den loven vi har i dag god. Dessverre ser vi at endel kommuner har negative holdninger til privat hjemmeundervisning generelt og det lager problemer for familier som ønsker dette. Derfor er vi glad for en presisering av hensikten med lovgivingen og kommer til å komme med egne forslag til hvordan vi mener paragrafene bør utformes for å være til beste både for familien som driver privat hjemmeundervisning og for kommunene som skal utføre tilsyn.

NHUF er også glad i fellesskolen og mener at det er på mange måter et godt prosjekt. 
Allikevel er også felleskolen full av mennesker og mennesker gjør feil. Derfor er det viktig at privat hjemmeundervisning er en rettighet, ikke noe en må søke om. Privat hjemmeundervisning er en sikkerhetsventil. 


Svar til Anja Johansen, Venstre
Du synes at utvalgets vurderinger og argumentasjon for å innføre søknad og forhåndsgodkjenning virker gode. Men utvalgets vurderinger bygger på feil premisser. Livet kommer i en uendelighet av forskjellige variasjoner og de fleste er ikke så enkle og klare som utvalgets vurderinger skisserer. 

En søknad og forhåndsgodkjenning ville fungert godt i en ideel setting hvor kommunen kjenner lovverket og vil det beste for alle parter. Men i en god del av de sakene hvor en familie begynner med privat hjemmeundervisning er det etter lang tids konflikt med skole. Grunnene kan være flere, men mangel på tilpasset opplæring og manglende innsats mot mobbing er to viktige grunner. I små kommuner med tette bånd mellom skole og rådhus vil en da måtte søke om privat hjemmeundervisning til samme instans som en er i konflikt med. Dette er ikke et godt utgangspunkt for et godt samarbeid mellom hjem og skole slik utvalget hevder. 

Når vi i tillegg har erfaring med at mange kommuner er skeptiske til privat hjemmeundervisning generelt, legges det opp til store lokale forskjeller om hvordan søknaden vil bli evaluert. Som du sier skal kommunene godkjenne søknaden hvis kravene er oppfyllt. Men i negativt innstilte kommuner, hvor det allerede er oppstått en konflikt og hvor familien til og med noen ganger blir urettmessig meldt til barnevernet (se førsteamanuensis Bente Ohnstads bok Meldeplikt til barnevernet) er det klart at det er vanskelig å sannsynliggjøre de ganske omfattende kravene utvalget legger opp til.  

Utvalget snakker også om den smidig overgangen fra opplæringssituasjonen på skolen til hjemmeundervisningen starter. Men erfaringen vår er at barnet ofte har stått uten opplæring i skolen i lengre tid. 

Det er klart at det å påta seg det daglige praktiske oppgaven at barna skal få den opplæringen de har rett på er et stort ansvar og en stor jobb. Privat hjemmeundervisning passer ikke for alle familier. Men det er nødvendig at det er en rettighet for dem som trenger det. 

Fra ditt lærerstandpunkt sier du at skolen er det beste for barna;  ja, for mange barn er skolen best. Men ikke for alle. Skolen er full av mennesker; fantastiske mennesker, men også mennesker som gjør feil og mennesker som ikke passer sammen. For noen barn er skolehverdagen et mareritt.  

Du sier at en ikke skal ha lov til å ta ungen sin ut av skolen for å drive en opplæring som ikke kan ettergås. Det er vi enige i. NHUF mener at det er helt nødvendig at kommunen har plikt til å ha tilsyn med den private hjemmeundervisningen. Dette er en ordning som idag stort sett fungerer greit. For at det skal fungere enda bedre i enda flere tilfeller kommer vi til å foreslå noen presiseringer i lovteksten som vi mener på best mulig måte ivaretar interessene, både til familiene som hjemmeunderviser og til kommunenen som skal gjennomføre tilsynet. 


Svar til Daria Johnsen, MDG 
Takk for at du har lest deg opp på saken og har innhentet informasjon fra NHUFs nettside og våre innlegg i media! 


Svar til Mona Fagerås, SV
Vi er glad for at du er åpen for innspill. Her er et kort et: Danmark har ikke skoleplikt. Det har de aldri hatt. Lovgivingen er omtrent som den vi har nå, men i Danmark er hjemmeunderviserne under Friskoleloven og er dermed ikke underlagt de samme læreplanene som den offentlige grunnskolen. Privat hjemmeundervisning er omtrent like utbredt som i Norge. Sverige fikk i realiteten skoleplikt i 2011, så det er heller ikke så lenge siden. 

Det er ingen tvil om at felleskolen er viktig for mange elever. Noen barn og unge har skolen som sitt fristed, for eksempel, som du nevner,  ved trangboddhet og psykiske problemer hos foreldre, vold eller konflikter i hjemmet. Men dette er en annen gruppe enn de barna som blir tatt ut i privat hjemmeundervisning. For den første gruppen er det hjemmet som er utrygt, for den andre gruppen er det skolen som er det. 



Marit Arnstad, Senterpartiet
NHUF tror heller ikke at utvalgets intensjon var å endre prinsippet i norsk skolelovgiving fra opplæringsplikt til skoleplikt. Men vi mener at det er det som blir resultatet av en slik lovendring og vi er enige med deg i at det vil virke som en høyere terskel for mange. Vi er enige i at det ikke er nødvendig å byråkratisere en prossess som fungerer. Takk! 



Svar til Hans Fredrik Grøvan, KRF
Du tenker at en søknad kan bidra til å sikre at kvaliteten på hjemmeundervisningen. Denne kvaliteten sikres i dag av tilsynet. Dette er en ordning som stort sett fungerer. 

Du sier også at en søknad kan bidra til å sikre bedre kommunikasjonmellom skole og foreldre, men det er ikke et godt grunnlag for samarbeid når en part har mye mer makt enn den andre. Spesielt ikke i kommuner som i utgangspunktet er negative til privat hjemmeundervisning, eller hvor familien kanskje allerede har kommet i konflikt med kommunen i forbindelse med manglende tilrettelagt opplæring eller manglende tiltak i forbindelse med mobbing. ​
0 Comments

Organisk læring -  eller hvordan det ene tar det andre  -

22/5/2020

0 Comments

 
Picture
Alle som har hatt både hunder og katter har erfart at en hund kan man oppdra, en katt derimot oppdrar eieren. Katter vil gjøre ting på sin måte, og på sitt finurlige vis, stillferdig og umerkelig, får de eieren til å gjøre som de vil. Vårt barn var en katt.

Vi begynte hjemmeundervisning etter 4. klasse. Det var en prøveordning i begynnelsen, så av den grunn, samt det faktum at familien har drevet med skole i generasjoner, skjelte vi i starten til lærerplaner og vanlig skoletenkning til en viss grad. Gutten vår gjorde som han ble bedt om, men til tider med stor motstand. Vi så imidlertid fort at der han hadde egne interesser, skjedde læring på en helt annen måte enn på de områder han ble påtvunget noe han egentlig ikke så noen mening i. Vi lot ham derfor mer og mer få være en katt.

Det eneste faget som overlevde en slags skoleaktighet var matematikk, men vi førte dagbok for å ha en dokumentasjon på hva som skjedde. Vi sjekket også læreplanen fra tid til annen, men utover dette følte vi oss ganske frie. Og det var nå det virkelig skjedde noe. Gutten vår kastet seg over sin store lidenskap, transport, med liv og lyst. Han hadde allerede forstått at kollektivtransporten på en eller annen måte hang sammen og at alle linjer og ruter er en del av noe større. Det ble lagd helt nye kollektivnett for busser, ferger og hurtigbåter. Rutetabeller, holdeplasser og kart ble utarbeidet, og avstander og tider ble målt ut i google maps ruteplanlegger, eller rett og slett kjørt opp, med stoppeklokke og kilometerteller. Det var ingen restriksjoner på datamaskinbruk og nettet ble en fantastisk kunnskapskilde. Det ble sett videoer, lest spesifikasjoner, og spilt simulatorspill med buss, tog, t-baner, båter og fly.

Alt fra Titanic til London Underground og Heathrow Airport ble utforsket. Vi levde i en transportverden og det skal ikke underslås at vi av og til lurte på om vi hadde valgt det rette, kanskje særlig når han kom helt ned på detaljnivå om buss- og togdører, men vi var standhaftige og deltok også der. Og vi så at når han fikk holde på lenge nok, da tok det ene det andre. Når båtruter på Vestlandet ble lagt ned, ble han interessert i nyheter om samferdsel, i økonomien i samferdselsektoren, politiske avgjørelser og prosesser. Han stilte spørsmål om hvorfor, og svarene rommet avfolking, industripolitikk, globalisering, klima og ressurser. Språk fant også sin naturlige plass i dette universet, særlig engelsk, men også tysk fordi flere av simulatorspillene var tyske.

Geografi ble viktig når det skulle tegnes kart over hele verden med båt-, fly- og toglinjer. Vi var også innom arkitektur, historie, teknikk, meteorologi og praktisk regning. Det ene tok det andre, og det vokste seg stort, som en by av kunnskap, mangfoldig og i mange plan.

Vi så det samme innen musikk, hans andre store lidenskap. Han begynte med det hele og arbeidet seg etterhvert ned i detaljene, og ved å gjøre det på sin måte oppnådde han en fabelaktig progresjon. Det ble komponert for piano, strykekvartett, korps og symfoniorkester. Komposisjonsteori, musikkhistorie og notelære ble studert. Vi levde en stund i et herlig kaos av rutetabeller og noteark på de underligste steder i huset. Og det vokste frem en gigantby av musikk, en megapolis, en kjempemessig konstruksjon av nesten alle tenkelige elementer innen den klassiske musikktradisjonen, fra kantater og kirkemusikk til moderne symfoniske korpsverk, fra triangel til ondes martenot. Vi så igjen at det ene tok det andre. Musikkinteressen førte ham, og oss, også inn i allmenn historie, samfunnslære, språk, kunst, arkitektur, estetikk og poesi, og alt ble tilegnet ved egen vilje og kraft. Vi som foreldre har i noen grad guidet eller vist veien og tilrettelagt. Vi har alltid hørt på og vært deltagere, vist interesse og vært sammen med, men vi har ikke undervist i vanlig forstand.

Helhet og detaljer henger uløselig sammen i dette lystbetonte og lidenskapelige læringsarbeidet, og vi synes også det har vært interessant å oppdage at de erfaringer vi har gjort oss i det lille, faktisk gjenfinnes i forskning om læring og i alternativ pedagogikk. At det finnes forskningsmessig belegg for det som sprang ut av våre helt personlige behov, og som på ett vis «ble til mens vi gikk», har gitt ekstra legitimitet til det valget vi gjorde om å hjemmeundervise vår sønn, på den måten vi har gjort. Det vi har beskrevet over, harmonerer f.eks. med en språkpedagogisk retning som suggestopedi og med deler av amerikansk språklæringsforskning representert ved Diane Larsen-Freeman. Hun bruker «complexity theory» for å gi ny forståelse av hvordan andre- og fremmedspråkslæring foregår. Også Maria Montessoris pedagogiske idéer og praksis, og hennes «kosmiske undervisning» uttrykker en slik helhetstankegang.
Maria Montessori står på barnas side, og når man leser om hennes pedagogiske virke, kjenner man igjen mange av de samme tankene som preger hjemmeundervisningsmiljøet. Alle barn ønsker å lære og har en enorm motivasjon som ikke må knekkes av læreplaner og forordninger. Hvis barna blir utsatt for for mange begrensninger og ikke får tilfredsstilt sin utforskertrang, kan det lede til sinne og aggresjon. Barna må få frihet til å følge sine egne behov, og de må etter hvert lære å se seg selv som del av en større sammenheng. De store fortellingene innleder hvert skoleår i Montessoriskolene og overleveres muntlig til barna. De trekker opp de altomfattende perspektivene som universets tilblivelse, livets og menneskets utvikling, språkets og tallenes historie. «Barna skal kjenne at de er en del av helheten, og få kunnskap om universet og menneskenes utvikling og plass der. Alt henger sammen og ingenting presenteres som isolerte fakta.» (Steinholt/Løvlie).

Suggestopedien er også opptatt av helhet. Denne pedagogikken er utviklet av bulgareren Georgi Lozanov som døde i 2012, 86 år gammel. Hans interesse for pedagogikk tok utgangspunkt i arbeid og forskning innenfor psykiatri, nevrologi og hjernefysiologi. På denne bakgrunn utviklet han en pedagogikk og en metodikk som jobber på lag med hjernen. Suggestopedien har mange elementer som vi ikke skal gå inn på her, men ett av prinsippene i den pedagogikk og metode han utviklet, er prinsippet om helhet - del - helhet.

Alt henger sammen, sier Lozanov. Utgangspunktet for læring er en eller annen form for helhet. Man lærer om helheten gjennom å ta for seg de ulike delene, noe som så igjen gir en annerledes forståelse for og kunnskap om helheten, ikke ulikt det vi har beskrevet om musikk og transport i teksten over. Lozanovs egen metafor handler om elefanter: Hvis man blir presentert for løsrevne deler, og studerer bare disse, gir det lite mening og lite forståelse for hvordan de ulike delene egentlig henger sammen og hvordan de er viktige for helheten elefant. I følge Lozanov følger varig læring prinsippet om helhet – del – helhet.

Da vår sønn ble sluppet fri, fulgte han helt intuitivt dette prinsippet. Når han f.eks. spilte piano, var det et eller annet stykke som fanget hans oppmerksomhet fordi det rett og slett var så fint. Han stavret seg igjennom og kunne etter en viss tid spille det hele tålelig bra. Så gikk han ned i enkeltdelene, fikk kanskje inn de letteste eller morsomste partiene først, øvde så de vanskelige delene og intrikate taktene om igjen og om igjen for å få alt på plass. Samtidig som dette pågikk, var han hele tiden innom helheten, spilte igjennom alt for å sjekke, eller bare for å kose seg, for så å dukke ned i detaljene igjen. Det var en kontinuerlig veksling mellom helhet - deler – helhet, og så til slutt hadde han en ny helhet, en helhet som var klar for framføring.

Og slik er det vel med oss alle. Våre interesser begynner i det store, i en helhet. Er man interessert i f.eks. strikking, er det resultatet man fanges av først, f.eks. en fantastisk genser, ikke alle enkeltelementer som skal til for komme i mål med denne genseren. Det kommer etter hvert. Da går man ned på detaljplan og studerer mønstre, garnkvaliteter, farger, størrelse på strikkepinner og strikketeknikker. Man går fra helhet til delene og så til helheten igjen.

Kunnskap må henge sammen, sier Lozanov. Helhet og deler er uadskillelige. Helheten er i delen og delen er i helheten. Helheten gir nødvendig nyanse til delen, og ingen deler må derfor undervises isolert fra en helhet slik det ofte gjøres f.eks. i tradisjonell språkopplæring. Her rettes fokuset ofte mot grammatikken og detaljene helt fra starten av. Så prøver man å bygge sten på sten. Slik er det også i skolen som sådan, hvor verden er delt opp i enkeltfag uten noen egentlig sammenheng. Verden i skolen er fragmentert, og har man en datamaskin, vet man hva som skjer. Hvis harddisken er fragmentert, ligger alt lagret overalt og har ingen sammenheng. Datamaskinen jobber senere og senere for til slutt å henge seg helt. Dette påviste Lozanov også for den menneskelige hjerne. Hjernen trenger en helhet å orientere seg ut ifra for å fungere optimalt.
Hver del av hjernen inneholder informasjon om hele hjernen, og våre reaksjoner er komplekse. Vi reagerer med "hele oss". Dette er også amerikaneren Diane Larsen-Freeman opptatt av. Hun bruker «complexity theory» for å prøve å forstå hvordan språklæring foregår. Så vidt vi har forstått, forsøker «complexity theory» å studere komplekse, dynamiske systemer, systemer som hele tiden forandrer og tilpasser seg. I følge Larsen-Freeman kan språklæring forstås som et slikt komplekst system, noe dynamisk som hele tiden er i forandring og tilpasser seg denne forandringen. "Complex systems are made up of many components which interact and give rise to patterns at another level of complexity." sier Larsen-Freeman. «Komplekse systemer består av mange komponenter som virker sammen og fører til nye mønstre på et nytt nivå av kompleksitet» (vår oversettelse).

All læring er altså en prosess. Man blir aldri helt utlært. Man kommer aldri helt fram. Alt er hele tiden i sin vorden. Man er i en slags dialog med alt omkring seg og alt utvikler seg hele tiden gjennom denne dialogen. Ferdigheter og kunnskap utvikler seg som et resultat av interaksjon. Dessuten, og nok en gang, hvis man ser på læring som noe lineært og ikke-dynamisk, går kunnskapstilegnelsen veldig tregt. Det sier Larsen-Freeman og det sier Lozanov. Å bygge sten på sten er en uhyre ineffektiv måte å lære på. Det er ikke slik hjernen oppfatter og arbeider. Larsen- Freeman kaller det «the inert knowledge problem» («kunnskaps-treghetens problem» vår oversettelse). Når man holder på å lære seg noe, utvikler man derimot et system av det som så langt er forstått, noe som i sin tur blir utgangspunkt for det videre læringsarbeidet: «As a learner's system develops, it functions as a resource for its own further development.»

Med den frihet vi ga sønnen vår, kunne han selvfølgelig også velge å stoppe, og si at dette er så langt jeg ønsker å utforske akkurat dette området. Mange interesser ble ikke forfulgt i noen særlig grad, eller de ga opphav til andre sterkere interesser, som så ble utforsket videre. Organisk læring, der det ene tar det andre, følger ingen rett linje fremover. Det er prøving og feiling, fram og tilbake. Tenk bare på hvordan et barn lærer å gå. Om igjen og om igjen reiser barnet seg og faller, prøver ut ett skritt, to skritt osv. Når man endelig har lært seg å gå, er det utrolige muligheter som ligger foran en. Man har oppnådd frihet og kan gå i alle de retninger man vil.

Frihet er også viktig for Rousseau i hans berømte og epokegjørende bok fra 1762, Emile, eller om oppdragelsen (Émile, ou De l’éducation). Hvis barn i barndommen ikke lærer å handle og tenke selv, vil de aldri senere heller kunne lære det. De vil lett kunne bli offer for andres maktutøvelse. Dette er et tankekors i vår moderne gjennomregulerte og kontrollerte tilværelse. Hjemmeundervisning gir barna en uvurdelig mulighet for å bli kjent med seg selv og sitt eget læringspotensial. «Man kjenner ikke barndommen» i den forstand at man ikke kjenner grensene for hva et barn kan tilegne seg, på forhånd. «Den menneskelige natur er ukjent for oss, og forblir det resten av livet, for vi mister aldri evnen til å lære.» (Steinsholt/Løvlie: s. 118 – 120, vår oversettelse)

Vi har prøvd å sette ord på hva som skjedde da sønnen vår fikk frihet i læringssituasjonen. Svaret vi fant var "organic learning" eller organisk læring. Mange vil si at dette begrepet rommer akkurat det samme som SDL, «Self-Directed Learning». Til det er bare å si at kjært barn har mange navn. SDL i sin videste forstand er læring hvor initiativ og læringsansvar ligger hos barnet. Barnet er ikke blind eller døv for dialog og input fra andre, men all aktivitet skal springe ut fra barnets eget behov for å lære. Andre har satt merkelappen «unschooling» på denne holdningen til læring. Det er et godt innarbeidet begrep, men negativt i sin understrekning av hva det ikke er. Det er ikke skole slik vi er vant til å tenke skole. Vi ønsket å finne et annet begrep som på en positiv måte beskriver hva som skjer når barnet selv får drive læringsprosessen framover, en dynamisk prosess, oppstått i barnet selv. Som alt levende og organisk utfolder det seg som ringer i vann, eller snarere som knoppskyting, ikke langs en rett fremmadskridende linje. Kunnskap på denne måten er - som «organic food» - dyrket fram uten bruk av pesticider eller kunstige tilsetningsstoffer. Resultatet er potent, sunt og naturlig.

P.S. Vi vil gjerne få understreke at det vi her har beskrevet, ikke gir noe uttømmende bilde av alle aktiviteter og alt læringsarbeid som foregikk i våre seks år med hjemmeundervisning. Det gir først og fremst et innblikk i de tanker vi har gjort oss og det læringsklima aktivitetene foregikk i. Vi har oppfylt alle læreplanens mål i større eller mindre grad, og sønnen vår kom inn på videregående skole på den linjen han ønsket, uten problemer. Han valgte imidlertid å takke nei til plassen for fortsatt å ha råderett over sin egen tid. Den bruker han nå på musikk og tar videregående skole som privatist ved siden av. Han leser alle fag på egen hånd, i sitt tempo, med fortsatt støtte fra oss, først og fremst som diskusjonspartnere og praktiske støttespillere. Det er nemlig mye som må undersøkes og legges til rette for å få avlagt de 22 eksamenene vi har funnet ut at han må igjennom for å få vitnemål og studiekompetanse.
Denne løsningen koster faktisk også en del penger. Den plutselige økningen i eksamensavgiften som kom for noen år siden (vel 1000 kr per eksamen), var et slag i ansiktet og oppleves som svært urettferdig. En skoleplass i videregående skole koster ca 130.000 kroner per år (tall fra VG Debatt 2015 som henviser til KOSTRA i SSB). Vår videregående opplæring belaster ikke fellesskapet økonomisk overhodet. I stedet pålegges vi store utgifter. Det skal tydeligvis koste ikke å følge strømmen, og å gå sine egne veier.

Kilder:
1. Larsen-Freeman, Diane: Complexity Theory: Renewing Our Understanding of Language, Learning, and Teaching, http://www.tesol.org/attend-and-learn/international- convention/convention2014/featured-speakers/diane-larsen-freeman-keynote-video
(hentet 20.04.2015)
2. Lozanov, Georgi (2009): Suggestopedia/Reservopedia, Theory and Practice of the Liberating- Stimulating Pedagogy on the Level of the Hidden Reserves of the Human Mind, St. Kliment Ohridski University Press, Sofia
3. Self-directed learning, www.selfdirectedelearning.com, (hentet 25.01.2017)
4. Steinholt, Kjetil og Løvlie, Lars (red.) (2004): Pedagogikkens mange ansikter, Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne, Universetsforlaget, Oslo

Skrevet
av Jan-Tore Halvorsen og Wenche Valand i 2017 som kapitel til en bok om hjemmeundervisning som ikke ble noe av. 
​
til Personlige erfaringer
0 Comments
<<Previous
Forward>>

    Kategorier

    All
    Historier Fra Hjemmeundervisningen
    Informasjon
    Ny Opplæringslov
    Ny Opplæringslov
    Personlige Erfaringer
    Sånn Gjør Vi Det
    Sosialisering
    Tilsyn
    Treff

    Arkiv

    February 2022
    January 2022
    December 2021
    October 2021
    September 2021
    August 2021
    June 2021
    April 2021
    December 2020
    November 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    March 2020
    February 2020
    January 2020
    December 2019
    October 2019

    RSS Feed

Picture

Norsk hjemmeundervisningsforbund

Om NHUF
Kontakt oss
Siste nytt
​Bli medlem

  • Privat hjemmeundervisning
    • Hva er privat hjemmeundervisning?
    • Hvordan komme i gang
    • Hvordan hjemmeundervise
    • Vanlige spørsmål
    • Personlige erfaringer
    • Information in English
  • Lover og plikter
    • Lover
    • Tilsyn
    • Kommunens plikter
    • Foreldres plikter
  • Ressurser
    • Læreplanene
    • Opplæringsressurser
    • Ressurser om hjemmeundervisning
  • Blogg
  • nhuf
    • om NHUF
    • Ledsagertjenesten
    • Medlemskap
    • Kontakt