|
Fredag 24. mars la regjeringen frem forslag til ny opplæringslov. For hjemmeundervisningsmiljøet har det vært knyttet stor spenning til dette forslaget helt siden Opplæringslovutvalget på tampen av 2019 la fram NOU 2019:23 Forslag til ny opplæringslov hvor de foreslo å innføre søknadsplikt for privat hjemmeundervisning. NOU 2019:23 ble møtt med massiv motstand og og Kunnskapsdepartementet gikk bort fra søknadsplikt i sitt forslag til ny opplæringslov som var på høring høsten 2021.
Nå har altså regjeringen laget et nytt forslag (Proposisjon 57 L (2022–2023)) på bakgrunn av alle disse andre forslagene og høringssvarene som kom inn i den forbindelse og i dette forslaget er det heller ikke innført søknadsplikt! I proposisjonen er NHUFs argumenter godt gjengitt og ofte brukt som begrunnelse til hvorfor forslaget er som det er! Nå skal dette selvsagt debatteres i utdanningskomiteen og det er fortsatt mulighet for at det blir endringer, men for i dag vil vi si til alle dem som har vært med å sette dette på dagsorden, som har skrevet høringssvar og debattert: Godt jobba! Om du er interessert i å oppdatere deg på arbeidet NHUF har gjort i forhold til ny opplæringslov kan du lese blogginnlegg under emneknaggen Ny opplæringslov her på bloggen.
0 Comments
Lenke til den gjeldende artikkelen her. Til BT og Aftenposten mandag 19. desember etterlyser seniorrådgiver i Barneombudet, Rune Gulbrandsen, strengere regler for barn som får privat hjemmeundervisning. Til NRK Vestland den 27. januar i år uttrykte hans tidligere kollega Kjersti Botnan Larsen “Vi vet veldig lite om hva som skjer i en del tilfeller i hjemmeundervisning og om kommunene oppfyller de pliktene de har." Barneombudet vet veldig lite om privat hjemmeundervisning fordi de ikke er interessert i å snakke med oss som faktisk vet veldig mye om det. Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) er en frivillig organisasjon som blant annet bistår familier og kommuner med informasjon om privat hjemmeundervisning. NHUF har både høsten 2020 og høsten 2021 tatt kontakt med barneombudet for å snakke om hva som er virkeligheten for barn som får privat hjemmeundervsining. Etter Botnan Larsens uttalelse i januar tok vi nok en gang kontakt med Barneombudet. Svaret vi får er at “Grunnskoleopplæring i heimen er noe Barneombudet ikke har valgt å engasjere seg i nå”. Selv etter den tragiske saken i Bergen er det altså noe de ikke velger å prioritere å sette seg inn i. Men uttale seg skal de. Rune Gulbrandsen uttaler til BT/Aftenposten at “Skolen er et sted for å lære og utvikle vennskap. Den er et viktig sted for å fange opp elevers behov på flere områder. Det er en risiko for at elever med privat hjemmeundervisning faller gjennom dette sikkerhetsnettet.” Vi i NHUF kan informere om at de aller fleste barn som får privat hjemmeundervisning har opplevd at de nettopp ikke fikk den opplæringen de har rett til på skolen, og for noen var heller ikke det sosiale miljøet preget av vennskap, men av mobbing og utestenging. Barn er forskjellige og vår erfaring er at for eksempel mange neurodivergente barn har godt av en roligere opplæringssituasjon. For noen har det vært livreddende å få lov til å slippe skolehverdagen. NHUF stiller som rådgiver både til familier som vil hjemmeundervise og til kommuner som skal ha tilsyn. Vår erfaring er at kommunene er samvittighetsfulle og grundige og at de aller fleste tilsyn etterhvert fungerer godt. Et godt tilsyn er et samarbeid mellom familien og tilsynslærer, en dynamisk prosess bestående av samtaler over tid. Denne prosessen kan ikke planlegges på forhånd eller standardiseres, fordi hvert enkelt barn har sitt utgangspunkt og ofte sin egen problematikk i forhold til læring. Vi ser at selv kommuner som i utgangspunktet er skeptiske, har blitt overrasket over barns fremgang ved privat hjemmeundervisning. Journalistene spør videre om en vet noe om det faglige nivået til barna som får privat hjemmeundervisning. Det finnes ingen samlet statistikk over dette i Norge, men en indikator kan være at ungdommer som som har hjemmeundervisning går videre i videregående opplæring på lik linje med de som har fått sin opplæring i offentlig eller privat skole. Studier fra andre land viser at hjemmeunderviste barn klarer seg godt videre i utdanning og det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. Jurist Kirsten Kolstad Kvalø er seniorrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og stipendiat i barnerett ved UiO. Hun mener at kontrollen med hjemmeundervisning må økes. Kvalø er sikkert kjent med at i departementets forslag til ny opplæringslov foreslås det at tilsynsansvaret styrkes ved å gi kommunene plikt til å starte opp tilsyn innen tre måneder etter at de har mottatt beskjed om privat hjemmeundervisning. Dette er NHUF positive til. Det stemmer også at det i dagens lovverk ikke er beskrevet en plikt om å melde fra om privat hjemmeundervisning. Det er allikevel det som er gjeldende praksis all den stund en i følge §2-1 i opplæringsloven kan straffes med bøter dersom en unnlater å sende barnet sitt på skolen. Departementet foreslår en formalisering av denne gjeldende praksisen ved å innføre meldeplikt ved oppstart av privat hjemmeundervisning. Dette støtter NHUF. Når det gjelder manglende krav om at tilsynslærer skal treffe barnet er dette en konstruert problemstilling. Praksis er at tilsyn er et samarbeidsmøte mellom tilsynslærer, foreldre og barnet. NHUF kjenner ikke til saker hvor tilsynet ikke har fått møte barnet. "Her er det viktig å sette barns rettigheter i sentrum", sier Larsen til NRK Vestland i januar. Det er NHUF helt enige i. Skal virkelig én tragisk hendelse, som faktisk handler om kommunal svikt og omsorgssvikt, føre til at alle barn mister retten til privat hjemmeundervisning? Barneombudet ser ut til å glemme de viktigste pliktene foreldreansvaret innebærer: retten og plikten til å beskytte barnets fysiske og psykiske helse samt plikten til å gi det opplæring (Barneloven §30). Når skolehverdagen enten truer barnets helse eller skolen ikke klarer å tilrettelegge faglig, er det foreldrenes plikt å sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt på annet vis. Her er retten til å ta barnet ut av den skadelige situasjonen og selv ta hånd om opplæringen. Det er viktig at det føres tilsyn med privat hjemmeundervisning, nettopp for å sikre barns rett til grunnleggende opplæring og for å forhindre slike tragedier som den i Bergen, i ytterste konsekvens. Samtidig er det viktig at retten til privat hjemmeundervisning ikke innskrenkes nettopp for å sikre barns rett til opplæring og rett til et trygt opplæringsmiljø. Avdelingsdirektør Ylva Christiansen Sundt i Utdanningsdirektoratet uttaler seg heldigvis ryddig og saklig. Dersom barneombudet og andre skal mene noe om privat hjemmeundervisning bør de i det minste ta seg tid til å snakke med dem det gjelder, for å skaffe seg den kunnskapen de selv innrømmer at de ikke har. Artikkel på NRK Vestland: Barneombudet krever bedre oppfølging av barn på hjemmeundervisning
Til NRK Vestland den 27. januar uttrykker seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet bekymring om lovverket om privat hjemmeundervisning. Hun uttaler: "Bekymringen bygger på at vi vet barn har rett til utdanning, og at den skal være god. Vi vet veldig lite om hva som skjer i en del tilfeller i hjemmeundervisning og om kommunene oppfyller de pliktene de har." Barneombudet vet veldig lite om dette fordi de ikke er interessert i å snakke med oss som faktisk vet veldig mye om privat hjemmeundervisning. Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) er en frivillig organisasjon som blant annet bistår familier og kommuner med informasjon om privat hjemmeundervisning. NHUF har både høsten 2020 og høsten 2021 tatt kontakt med barneombudet for å snakke om hvilke utfordringer våre barn har. Barneombudet har ikke prioritert å snakke med oss med begrunnelse i at “Grunnskoleopplæring i heimen er noe Barneombudet ikke har valgt å engasjere seg i nå”. Når det så kommer en slik tragisk sak som denne i Bergen skal de mene noe allikevel, fortsatt uten innsikt i hverdagen til de fleste som har privat hjemmeundervisning i Norge i dag. Det er kun snakk om 261 barn og unge som er registrert som hjemmeunderviste i år, så det er svært få og mange av disse er barn som ikke har hatt det bra på skolen, enten på grunn av mobbing eller på grunn av manglende faglig tilrettelegging. For noen har det vært livreddende å få lov til å slippe skolehverdagen. Larsen mener at vi "trenger tydelige regler om tilsyn i kommunene slik at vi ikke får situasjoner der barn kan gå årevis på hjemmeundervisning uten at det blir kontrollert at den skal være så god som den skal være". Reglene om tilsyn er allerede tydelige. Det vi trenger er at kommunene følger de lovene som faktisk eksisterer. Det står klart i loven at kommunen skal føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Bergen kommune har allerede fått påpakning fra Statsforvalteren fordi de ikke har fulgt opp som de skulle. I departementets forslag til ny opplæringslov foreslås det at tilsynsansvaret styrkes ved å gi kommunene plikt til å starte opp tilsyn innen tre måneder etter at de har mottatt beskjed om privat hjemmeundervisning. Dette er NHUF positive til. Videre fremmes det i artikkelen på NRK Vestland at det i dag ikke er krav om forhåndsgodkjenning eller meldeplikt før foreldre starter privat hjemmeundervisning for barna. Det er heller ikke krav om at tilsynsfører må treffe barnet. Det kreves i dag ikke forhåndsgodkjenning da privat hjemmeundervisning er et godkjent opplæringsløp på linje med offentlige og private grunnskoler. Det stemmer også at det i dagens lovverk ikke er beskrevet en plikt om å melde fra om privat hjemmeundervisning. Det er allikevel det som er gjeldende praksis all den stund en i følge §2-1 i opplæringsloven kan straffes med bøter dersom en unnlater å sende barnet sitt på skolen. Departementet foreslår en formalisering av denne gjeldende praksisen ved å innføre meldeplikt ved oppstart av privat hjemmeundervisning. Dette støtter NHUF. Når det gjelder manglende krav om at tilsynslærer skal treffe barnet er dette en konstruert problemstilling. Praksis er at tilsyn er et samarbeidsmøte mellom tilsynslærer, foreldre og barnet. NHUF kjenner ikke til saker hvor tilsynet ikke har fått møte barnet. "Her er det viktig å sette barns rettigheter i sentrum", sier Larsen. Det er NHUF helt enige i. Skal én tragisk hendelse i Bergen og en kommunal svikt føre til at alle barn mister retten til privat hjemmeundervisning? Det er nettopp barns rettigheter, når de ikke blir imøtekommet i skolen, som er årsak til at foreldre ser seg nødt til å begynne med hjemmeundervisning. Barneombudet ser ut til å glemme de viktigste pliktene foreldreansvaret innebærer: retten og plikten til å beskytte barnets fysiske og psykiske helse samt plikten til å gi det opplæring (Barneloven §30). Når skolehverdagen enten truer barnets helse eller skolen ikke klarer å tilrettelegge faglig, er det foreldrenes plikt å sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt på annet vis. Det ser ut som om barneombudet ikke klarer å skille snørr og barter, og bruker en sak som handler om kommunal svikt og mulig omsorgssvikt til å foreslå endringer på et lovverk som har fungert godt siden vi fikk vår første skolelov i 1739. Dersom barneombudet skal mene noe om privat hjemmeundervisning bør de i det minste ta seg tid til å snakke med dem det gjelder for å skaffe seg den kunnskapen de selv innrømmer at de ikke har. Hanna Hilt Leder i Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) Geir Engdahl Lektor og styremedlem i Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) NHUF har levert høringssvar til Kunnskapsdepartementets Forslag til ny opplæringslov. Det aller mest gledelige med dette nye forslaget var selvsagt at Kunnskapsdepartementet ikke fulgte opp forslagene fra NOU 2019:23 om forhåndsgodkjenning. Departementet skriver i sitt høringsnotat kapittel 36.4:
36.4 Departementets forslag Departementet følger ikke opp utvalgets forslag. Departementet foreslår:
NHUF har bemerket at å innføre meldeplikt er en formalisering av eksisterende praksis. Vi mener også at det er bra at kommunene ansvarliggjøres i forhold til å få en tidsfrist for når tilsynet skal være igangsatt, men vi ber kunnskapsdepartementet at de tydeliggjør hva de mener skal være oppnådd innen de tre månedene. Videre kommenterer vi hjemmeundervisende familiers rett til metodefrihet og ber om å få være med i utviklingen av en veileder om privat hjemmeundervisning. Vi har også påpekt at i den omtalte veiledningen bør det klargjøres regler for inntak på videregående slik at reglene blir praktisert likt i alle fylker. Hele NHUFs høringssvar kan leses ved å følge lenken under. NHUFs høringssvar til Forslag til ny opplæringslov |
Kategorier
All
Arkiv
July 2023
|
RSS Feed
|
Norsk hjemmeundervisningsforbund |