Obs! Denne posten vil bli oppdatert med svarene fra partiene etter som de kommer inn!

I begynnelsen av juni sendte jeg følgende mail til samtlige partier representert på Storinget:

Til den det måtte gjelde!
Stortingsvalget nærmer seg, og jeg har aldri vært mer usikker på hvilket parti som skal få min stemme. Ved årets valg er det stort sett bare en viktig sak som opptar meg, og det er hvordan deres parti stiller seg til den radikale lovendringen som er foreslått i NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er bekymringsfullt at utvalgets forslag i § 3-2 i praksis medfører skoleplikt, selv om de ikke uttrykker det i klartekst:

Grunnskoleopplæringa skal gjennomførast på ein offentleg skole eller ein privat grunnskole som er godkjend etter § 20-1 eller etter friskolelova. Kommunen kan godkjenne grunnskoleopplæring i heimen etter § 20-5.

Dette står i sterk kontrast til § 2-1 i gjeldende opplæringslov:

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Hjemmeundervisning/privat grunnskoleopplæring i hjemmet er i gjeldende opplæringslov sidestilt med grunnskoleopplæring i offentlig og privat skole. Forslaget i § 3-2 innebærer at foreldrene ikke lenger har opplæringsplikten, da det er kommunen som skal ivareta barnas grunnskolerett og -plikt. Foreldrene kan søke om å overta opplæringsplikten etter forslaget i § 20-5, men kommunen kan avslå en slik søknad. Det blir dermed i realiteten innført skoleplikt, og foreldrenes ansvar for å ivareta barnas opplæringsplikt blir tilsidesatt. Dette er et alvorlig brudd på en over 280 år gammel tradisjon i norsk skolehistorie, der samarbeidet mellom skolen og hjemmet skulle sørge for at barna fikk den opplæringen de hadde krav på, plikt og rett til. Det er et alvorlig inngrep i foreldreretten.
Jeg vil gjerne vite hvordan deres parti stiller seg i denne saken: Er partiet for eller mot skoleplikt?

På forhånd takk for svar, og lykke til i årets valg!
Hilsen Geir Engdahl

Svar fra Miljøpartiet De Grønne (MDG):
"Hei, Geir! MDG har i sitt partiprogram vedtatt å sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn ved å si nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt. Håper dette svarte på det du lurte på.
Med vennlig hilsen Ayla, Miljøpartiet De Grønne"

Svar fra Fremskrittspartiet (FrP):
"Hei! Takk for epost. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning, og lik mulighet til høyere utdanning, uavhengig av foreldrenes ressurser. Vi er derfor ikke for denne endringen. Vennlig hilsen Fremskrittspartiet, Arne-Rune Gjelsvik, rådgiver."

For å være helt sikker på hva dette svaret innebærer, ba jeg om en presisering:
"Kan jeg forstå det som om FrP ønsker at det fortsatt skal være mulighet for familier å velge hjemmeundervisning, og at det skjer på samme måte som i dag? Mvh Geir Engdahl"

Rådgiverens svar var kort og godt: "Jepp."

Foreløpig uttalelse fra Arbeiderpartiet (AP):
Tirsdag 15. juni gjennomførte NHUFs Hanna Hilt og Geir Engdahl et Teamsmøte med fraksjonsleder i Utdanningskomiteen Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant Nina Sandberg og politisk rådgiver Synnøve Skaar. Vi fikk god tid til å redegjøre for våre bekymringer rundt lovforslaget og det var en god og konstruktiv tone i hele møtet. Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til spørsmålet om søknadspliktig hjemmeundervisning ennå, men de takket for oppklarende innspill og ønsker et fortsatt samarbeid med oss videre i prosessen.

Foreløpig svar fra Sosialistisk Venstreparti (SV):
Takk for henvendelsen. Dette er et viktig tema du tar opp. Vi har ikke behandlet NOU 2019: 23 Ny opplæringslov i våre partiorganer, så SV har ikke konkret tatt stilling til paragrafen du nevner. Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil oversende forslag til ny lov til Stortinget våren 2022. Da vil vi behandle forslaget og vurdere innspill fra ulike høringsinstanser. I den forbindelse vil vi lese og lytte til alle innspill.

Helt siden forslaget til ny opplæringslov eksploderte i fanget vårt den 13. desember 2019 har mange gode krefter jobbet med strategier for å sørge for at de foreslåtte endringene ikke skal bli noe av, men at vi heller får en tydliggjøring av loven slik den er i dag. 

Maria Ingeborg von Bremen har gjennomført en uavhengig spørreundersøkelse (som snart vil bli presentert) og vi har ført statistikk over henvendelser til NHUF slik at vi skulle ha tall til grunn for det vi allerede vet av erfaring. 

NHUF leverte inn sitt høringssvar før sommerferien og det kan leses i sin helhet på regjeringens side for NOU 2019: 23. 

NHUF understreket viktigheten av at vårt høringssvar  ble tatt til etterretning ettersom vi ikke var blitt hørt under utvalgets arbeid.  Dette tok kunnskapsdepartementet alvorlig og innkalt oss til et høringsmøte som ble avholdt digitalt i dag, tirsdag 22. september. Med på møtet var også Kommunesektorens organisasjon (KS) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Barneombudet var invitert men stilte ikke på møtet. Fra NHUF stilte leder Linda Hagen og styremedlem Hanna Hilt. Møtet var positivt, de andre organisasjonene var også skeptiske til en lovendring, om ikke fullt så skeptiske som vi er. Det var gode meningsutvekslinger og vi var opptatt av å understreke at det var lite poeng å endre en lov som fungerer, spesielt når det gjelder så få personer som det gjør. Samtidig understreket vi viktigheten av å få en tydligere tilsynparagraf. Departementet opplyste om at det var 72 høringsvar som hadde uttalt seg om privat hjemmeundervisning. Av disse var 64 mot det nye lovforslaget. Rundt 50 av svarene er fra privatpersoner. 

Her er kortversjonen av NHUFs høringssvar: 
Vi har reagert på at utvalgets vurderinger virker fundert på meninger, snarere enn fakta og erfaringer. Dette har vi også fått bekreftet i uttalelser fra utvalgets leder til journalist i Demokraten. Dermed bygger en del av deres argumentasjon på feilaktige premisser. 

De foreslåtte lovendringene er

• Innføring av søknad og forhåndsgodkjenning av privat hjemmeundervisning. NHUF er i mot dette av flere grunner: Store lokale forskjeller da noen kommuner er generelt negative til privat hjemmeundervisning og det dermed vil være vanskeligere å få godkjent søknad, problematisk ved konflikt mellom familie og skole at en familie må søke til samme enhet som de er i konflikt med, fremmer ikke samarbeidet mellom skole og familie at en part har betydelig mer makt enn den andre, i noen tilfeller må barnet tas ut på dagen og kan dermed ikke vente på en søknadsprossess og ikke minst er det en svekkelse av barns rett til tilpasset opplæring og foreldres rett og plikt til å sørge for barnets opplæring i hht Barnelovens §30. 
  
  
• Forslag om at det presiseres at den private hjemmeundervisninga skal foregå på folkeregistrert adresse. Det er noe vanskelig å se hva som har motivert dette forslaget. Det må antas at begrepet "hjemme"undervisning brukes som motsats til begrepet "i skolen" uten at en faktisk snakker om et fysisk hus. NHUF mener dette er en helt urimelig endring.
  
  
• I den nye paragrafen om tilsyn har utvalget foreslått følgende ordlyd: "Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleoppæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i denne lova." Ettersom dette er det eneste de skriver om tilsyn er det vår erfaring at kommunene vil se det som et fritt fram og gjøre tester til en obligatorisk del av tilsynet. Utvalget lurer også på om det ville være lurt å utvikle en standard for tilsyn. NHUF er sterkt i mot både lovtekst endringen og utviklingen av en standard. I steden foreslår vi at det skal poengteres i ny lovtekst at tilsynet må tilpasses det enkelt barn. Vi mener også at utlån av bøker og tilgang til nettbaserte ressurser bør være standard også for hjemmeunderviste barn.
  ​
• Vi foreslår videre at skoler/kommuner skal pålegges å legge  tilrette for en delt løsning skole/hjemmeundervisning der det kunne være hensiktsmessig. I dag er dette ikke forbudt, men helt opp til den enkelte skole/kommune om det er noe de ønsker å gjøre. ​

Lektor Lomsdalens innfall er en podkast om skole.

I LL-223 intervjuer Lomsdalen Marta Straume om privat hjemmeundervisning i forslag til ny opplæringslov NOU 2019: 23. 
I dag kom oppfølgingen hvor Lomsdalen har snakket med alle partiene på stortinget, fortrinnsvis i Utdannings-og forskningskomiteen. I teksten under svarer NHUF på endel av tankene og argumentene som fremsettes av de forskjellige representantene. 

NHUF har kontaktet  representantene og har allerede avtalt møter med flere for å fremlegge vårt syn. NHUF sitt høringsvar er nesten klart og blir lagt ut offentlig om få dager. 

Hør podkasten her: 
LL-224 Hva tenker politikerne om opplæringsplikt og skoleplikt i Ny Opplæringslov. 


Svar til Kent Gudmundsen, Høyre
Du nevner en krevende balansegang mellom foreldrenes rett og barnas rett til opplæring. NHUF mener at det ikke er her en eventuell krevende balansegang er. Foreldre som velger privat hjemmeundervisning gjør det nettopp for å opprettholde barnas rett til en tilpasset opplæring og, i enkelte tilfeller, å beskytte barna mot fysisk eller psykisk skade. Slik Barneloven pålegger foreldre å gjøre. 
Du snakker om at samfunnet er en viktig oppdragende kraft i et barns liv, men det er ikke samfunnet hjemmeunderviste elever blir meldt ut av, det er skolen.  Av og til svikter skolen. Rapporter om 12 000 skolevegrere og 30 000 mobbete barn vitner om at skolen ikke alltid er det beste for alle barn. 

Du har rett i at det er veldig få barn som har privat hjemmeundervisning, men for dem det gjelder er det i noen tilfeller en livsnødvendighet. 

Du snakker videre om to grupper barn som har privat hjemmeundervisning; For det første barn som har det av helt ekstraordinære spesielle årsaker, som er i en tilstand hvor hjemmeundervisning er nødvendig. Den andre gruppen er de som akkurat har kommet til Norge, der man ikke har greid å nå helt fram. Her snakker du om omsorgsvikt og at de ikke kommer inn i samfunnet. Vi er usikre på hvilket omfang dette er et problem da vi i NHUF ikke har vært i kontakt med noen som er i denne gruppen. Under finner du en oversikt over årsaker til privat hjemmeundervisning som rapportert i en undersøkelse det danske undervisningsministeriet fikk utført i 2018. 

Du sier du er i tvil om det er nødvendig å endre loven, og at du rent praktisk ikke ser helt behovet for å endre. Lytt da gjerne til oss som forholder oss til disse ofte kompliserte sakene til daglig. Å endre lovverket er å svekke barnas rett til en tilpasset opplæring. Det er å svekke foreldrenes rett til å selv få bestemme hva som er best for egen familie. En endring av av lovverket er et uttrykk for mistillit til at foreldre kan ta valg for egne barn. 

Som du sier fungerer lovverket i dag. Allikevel ser NHUF at det godt kan bli tydeligere, så vi er positive til tydliggjøring av dagens praksis. 

Du avslutter med å si at barna har godt av å gå på skolen. Vi vil nyansere dette og si at mange barn har godt av å gå på skolen. Ikke alle barn. For noen barn er skolehverdagen et mareritt. For disse barna at det er nødvendig at det er en rett å få privat hjemmeundervisning. 



Svar til Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiet
NHUF er enige med deg i at det er bra med en presisering av lovverket. I de tilfeller hvor lovverket fungerer etter hensikten, er den loven vi har i dag god. Dessverre ser vi at endel kommuner har negative holdninger til privat hjemmeundervisning generelt og det lager problemer for familier som ønsker dette. Derfor er vi glad for en presisering av hensikten med lovgivingen og kommer til å komme med egne forslag til hvordan vi mener paragrafene bør utformes for å være til beste både for familien som driver privat hjemmeundervisning og for kommunene som skal utføre tilsyn.

NHUF er også glad i fellesskolen og mener at det er på mange måter et godt prosjekt. 
Allikevel er også felleskolen full av mennesker og mennesker gjør feil. Derfor er det viktig at privat hjemmeundervisning er en rettighet, ikke noe en må søke om. Privat hjemmeundervisning er en sikkerhetsventil. 


Svar til Anja Johansen, Venstre
Du synes at utvalgets vurderinger og argumentasjon for å innføre søknad og forhåndsgodkjenning virker gode. Men utvalgets vurderinger bygger på feil premisser. Livet kommer i en uendelighet av forskjellige variasjoner og de fleste er ikke så enkle og klare som utvalgets vurderinger skisserer. 

En søknad og forhåndsgodkjenning ville fungert godt i en ideel setting hvor kommunen kjenner lovverket og vil det beste for alle parter. Men i en god del av de sakene hvor en familie begynner med privat hjemmeundervisning er det etter lang tids konflikt med skole. Grunnene kan være flere, men mangel på tilpasset opplæring og manglende innsats mot mobbing er to viktige grunner. I små kommuner med tette bånd mellom skole og rådhus vil en da måtte søke om privat hjemmeundervisning til samme instans som en er i konflikt med. Dette er ikke et godt utgangspunkt for et godt samarbeid mellom hjem og skole slik utvalget hevder. 

Når vi i tillegg har erfaring med at mange kommuner er skeptiske til privat hjemmeundervisning generelt, legges det opp til store lokale forskjeller om hvordan søknaden vil bli evaluert. Som du sier skal kommunene godkjenne søknaden hvis kravene er oppfyllt. Men i negativt innstilte kommuner, hvor det allerede er oppstått en konflikt og hvor familien til og med noen ganger blir urettmessig meldt til barnevernet (se førsteamanuensis Bente Ohnstads bok Meldeplikt til barnevernet) er det klart at det er vanskelig å sannsynliggjøre de ganske omfattende kravene utvalget legger opp til.  

Utvalget snakker også om den smidig overgangen fra opplæringssituasjonen på skolen til hjemmeundervisningen starter. Men erfaringen vår er at barnet ofte har stått uten opplæring i skolen i lengre tid. 

Det er klart at det å påta seg det daglige praktiske oppgaven at barna skal få den opplæringen de har rett på er et stort ansvar og en stor jobb. Privat hjemmeundervisning passer ikke for alle familier. Men det er nødvendig at det er en rettighet for dem som trenger det. 

Fra ditt lærerstandpunkt sier du at skolen er det beste for barna;  ja, for mange barn er skolen best. Men ikke for alle. Skolen er full av mennesker; fantastiske mennesker, men også mennesker som gjør feil og mennesker som ikke passer sammen. For noen barn er skolehverdagen et mareritt.  

Du sier at en ikke skal ha lov til å ta ungen sin ut av skolen for å drive en opplæring som ikke kan ettergås. Det er vi enige i. NHUF mener at det er helt nødvendig at kommunen har plikt til å ha tilsyn med den private hjemmeundervisningen. Dette er en ordning som idag stort sett fungerer greit. For at det skal fungere enda bedre i enda flere tilfeller kommer vi til å foreslå noen presiseringer i lovteksten som vi mener på best mulig måte ivaretar interessene, både til familiene som hjemmeunderviser og til kommunenen som skal gjennomføre tilsynet. 


Svar til Daria Johnsen, MDG 
Takk for at du har lest deg opp på saken og har innhentet informasjon fra NHUFs nettside og våre innlegg i media! 


Svar til Mona Fagerås, SV
Vi er glad for at du er åpen for innspill. Her er et kort et: Danmark har ikke skoleplikt. Det har de aldri hatt. Lovgivingen er omtrent som den vi har nå, men i Danmark er hjemmeunderviserne under Friskoleloven og er dermed ikke underlagt de samme læreplanene som den offentlige grunnskolen. Privat hjemmeundervisning er omtrent like utbredt som i Norge. Sverige fikk i realiteten skoleplikt i 2011, så det er heller ikke så lenge siden. 

Det er ingen tvil om at felleskolen er viktig for mange elever. Noen barn og unge har skolen som sitt fristed, for eksempel, som du nevner,  ved trangboddhet og psykiske problemer hos foreldre, vold eller konflikter i hjemmet. Men dette er en annen gruppe enn de barna som blir tatt ut i privat hjemmeundervisning. For den første gruppen er det hjemmet som er utrygt, for den andre gruppen er det skolen som er det. 



Marit Arnstad, Senterpartiet
NHUF tror heller ikke at utvalgets intensjon var å endre prinsippet i norsk skolelovgiving fra opplæringsplikt til skoleplikt. Men vi mener at det er det som blir resultatet av en slik lovendring og vi er enige med deg i at det vil virke som en høyere terskel for mange. Vi er enige i at det ikke er nødvendig å byråkratisere en prossess som fungerer. Takk! 



Svar til Hans Fredrik Grøvan, KRF
Du tenker at en søknad kan bidra til å sikre at kvaliteten på hjemmeundervisningen. Denne kvaliteten sikres i dag av tilsynet. Dette er en ordning som stort sett fungerer. 

Du sier også at en søknad kan bidra til å sikre bedre kommunikasjonmellom skole og foreldre, men det er ikke et godt grunnlag for samarbeid når en part har mye mer makt enn den andre. Spesielt ikke i kommuner som i utgangspunktet er negative til privat hjemmeundervisning, eller hvor familien kanskje allerede har kommet i konflikt med kommunen i forbindelse med manglende tilrettelagt opplæring eller manglende tiltak i forbindelse med mobbing. ​

Norges hjemmeundervisningsforbund (NHUF) mener det er bra vi får en ny opplæringslov. – Men det kan ikke gå på bekostning av folks rettigheter, sier kommunikasjonsansvarlig Hanna Hilt.

Les hele artikkelen i Demokraten her: Et paradigmeskifte i norsk opplæringslov

Da er NOU 2019:23 blitt lagt ut på høring. Høringsfristen er satt til 1. juli 2020. 
Alle kan levere høringsvar ved å følge denne linken og trykke på knappen nederst på den siden. 
Legg merke til at de ikke foreslår at HU skal forbys, men at det skal innføres forhåndsgodkjenning. NHUF mener at dette er en betydelig svekking av foreldreretten, en grunnleggende rettighet som det er bred politisk enighet om. I tillegg er vi bekymret for situasjoner hvor familier er i en konflikt med skole/kommune og skal søke om hjemmeundervisning fra dem de allerede er i konflikt med. 


Utvalget har også foreslått at hjemmeundervisningen skal foregå på folkeregistrert adresse. Det vil gjøre det vanskelig å gjennomføre reiser eller ha utenlandsopphold mens en hjemmeunderviser. 
NHUF arbeider i øyeblikket med sitt eget høringssvar og vi oppfordrer flest mulig å sende inn egne svar og opplevelser. Vi oppfordrer spesielt familier som har vært i en lengre konflikt med kommunene for deretter å velge HU å svare. Vi oppfordrer også spesielt familier som har hatt HU i forbindelse med lengre reiser å svare. 
I tillegg jobbes det med en spørreundersøkelse og å samle inn personlige historier fra hjemmeundervisningsfamilier. Se andre poster her på siden og på hjemmesiden vår. Resultatene av disse blir overlevert departementet senere i vår. 
De som ønsker å være med på arbeidet ifht NOU 2019:23 kan bli med i gruppa "Hjemmeundervisning i den nye opplæringsloven".
Prossessen etter 1. juli beskrives slik:
«Departementets oppfølging av utredningen
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende høringsnotat med forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021. Høringsuttalelsene til NOU 2019: 23 vil være viktige i Kunnskapsdepartementets arbeid med det kommende høringsforslaget. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov for Stortinget våren 2022.»