Category: Sosialisering

Om sosialisering

22/5/2020

For en tid siden ble jeg spurt her om hvilke argumenter jeg pleier å oppgi når det blir spørsmål om HU (privat hjemmeundervisning) og sosialisering. Jeg har vanskelig for å fatte meg i korthet når det kommer til dette, derfor lager jeg et eget innlegg heller enn å poste det som en kommentar. Hvordan jeg uttrykker dette muntlig kommer selvsagt an på situasjonen og mottakeren av budskapet, men her er i hvert fall essensen av det jeg/vi tror på - med Neufield og Maté sin bok 'Hold on to your kids', og ikke minst egen erfaring som elev, lærer og bhg/skolemamma, til grunn for forståelsen.

Hvilken sosialisering er det egentlig barna gjennomgår på skolen i dag? For de aller fleste handler det om å lære seg å bli mest mulig lik de andre i flokken. Det dreier seg om å hige etter å oppfylle populærkulturens idealer, og samtidig undertrykke alle egne ønsker, impulser, drømmer og interesser som ikke samsvarer med disse. Barna knytter bånd seg i mellom i mangel på voksenkontakt, og på bekostning av den naturlige voksenorienteringen, og vi kaller det vennskap. Men disse vennskapene er ikke bygget på ubetinget aksept og kjærlighet - de krever at man følger visse koder og regler for utseende, preferanser og oppførsel for å oppnå anerkjennelse fra de andre i gjengen. Motsatt risikerer man å bli utstøtt og alene - i verste fall mobbet og trakassert. Dette er ikke vennskap som tillater sann vekst og utvikling av en trygg identitet og personlig integritet. Dette er ikke noe vi ønsker for våre barn!

Det er heller ikke slik at skolens organisering av barna (i store grupper, delt etter fødselsår) har oppstått fordi pedagogisk forskning har avdekket at dette er den beste måten å 'sosialiseres' på. Snarere tvert i mot! Den naturlige og sunne sosialiseringen skjer på tvers av generasjoner og aldersgrupper, hvor de umodne individene orienterer seg etter de som er eldre og klokere, og på denne måten lærer seg kulturens viktige verdier, koder og tradisjoner. I dagens bhg- og skolesystem har denne typen sosialisering dårlige vilkår, både rent praktisk, pga store barnegrupper med for få voksne til å ivareta den naturlige tilknytningen lederrollen burde innebære, men også idemessig gjennom den utbredte misoppfatningen at barn først og fremst er avhengige av jevnaldrende for en god sosialisering.

Sannheten er at barn ikke kan ta ansvar for andre barns følelsesmessige utvikling, de kan ikke gi hverandre den ubetingede kjærlighet og aksept som ligger til grunn for en sunn identitet og selvfølelse. Derfor kan barns såkalte vennskap aldri bli hva de behøver mest av alt i vekst og utvikling.

Formidling av verdier, holdninger og kulturuttrykk, skjer i vårt samfunn innad i jevnaldergruppene, ikke fra de eldre til yngre generasjoner. Barn og unge i dag vender seg til hverandre som rollemodeller og rådgivere i verdispørsmål og for kulturoverføring. Resultatet er en kultur i forfall og individer som insisterer på å forbli umodne resten av livet. Og fordi dette har blitt normen i dag, tror vi alle at det er sånn det skal være.

Men selv om noe representerer en norm betyr det ikke at det er naturlig eller sunt. Vi ønsker å være en motvekt til denne normen i samfunnet vårt, som vi ser på som usunn og destruktiv. Mobbing, seksualisering av barnekulturen, barn som skjemmes over foreldrene og helst vil være kopier av jevnaldringene allerede i barnehagealder - alt dette er tydelige uttrykk for noe grunnleggende galt i det samfunnet vi har skapt, og hvor skolen spiller en vesentlig rolle. Vi vil gi barna våre et alternativ til dette når det kommer til deres sosialiseringsprosess. Vi ønsker at de skal få utvikle seg i sin egen takt, få være barn og få oppføre seg som barn så lenge de har behov for det.

Skrevet av Kristin Bodin, 1. februar 2016 i gruppen "HU i Norge - erfaringer og diskusjon", på Facebook

Til personlige erfaringer

0 Comments

5 vanlige spørsmål om hjemmeundervisning

4/4/2020

8 Comments

Av Linda Hagen, Leder i NHUF

Det er en litt rar tid vi er i nå da ingen barn kan gå på skolen, men må ha skole hjemme.
Les om forskjellen på hjemmeskole og hjemmeundervisning.

Noen vil nok bli litt overrasket over å se hvor fort det går å ha undervisning hjemme, og hvor effektivt det kan være. Mange opplever også at det er kjempestress og slitsomt med flere barn hjemme på en gang og man skal prøve å få gjort skolearbeid.

Andre igjen har vært innom tanken på hjemmeundervisning uansett og tenker at nå MÅ man jo faktisk prøve, og synes det er veldig spennende.

Det er veldig lite kunnskap om hjemmeundervisning rundt omkring, har jeg merket. De aller fleste er skeptiske, noen er direkte negative, mens noen er nysgjerrige fordi de synes det kan høres fint ut.

Jeg, for min del, prøver ikke å overtale så mange som mulig til å ha hjemmeundervisning. Målet er ikke å «verve» folk til å ha hjemmeundervisning, men jeg ønsker å informere så mange som mulig, fordi jeg synes at alle skal vite om denne muligheten.

Vi har hjemmeundervisning for 3 av våre 8 barn nå for tiden. Eller…..akkurat er jo alle hjemme så klart pga corona, men til vanlig er det 3 stk, som har hu nå her hos oss. 2. 8 og 9. trinn.
De tre eldste er ferdig med eller går nå på vgs (ingen av de har hatt hu), de to neste har hu og går i 8. og 9. trinn, neste der igjen går i 5. trinn på skolen (hjemme nå pga corona- hadde hu i 4. trinn), så er det gutten i 2, trinn som har hu og så minstemann på 4 år som er hjemme.

Er det fint vær kan en ha skole ute :)

5 vanlige spørsmål om hjemmeundervisning

Hvem kan ha hjemmeundervisning?
– Det er ikke noe krav til den som skal undervise barna sine hjemme. Mange tror at foreldrene må være lærere og at en må ha pedagogikk-utdannelse.
Noen sier til meg: «Men jeg har ikke kompetanse til å undervise i matte/naturfag etc, så jeg kan ikke ta på meg det. «
For å undervise på SKOLE må man ha relevant utdanning, men ikke som hjemmeunderviser. Det er to forskjellige ting å undervise på skole og hjemme. Det bare er annerledes. Jeg tenker at her må folk erfare det selv. Jeg kan dele mine erfaringer, men folk må bare gjøre sine egen flotte erfaringer her. Jeg har har mange!
Det magiske med læring, er nemlig ikke den som underviser, men barnet selv. Dets fantasi og nysgjerrighet. Vi voksne må legge legge tilrette og la læring skje. Dette er et stor tema!

Bruker hjemmeundervisere noe bestemt opplegg?
– Det er ikke et krav om et opplegg for undervisningen. Man har metodefrihet. Foreldrene og barna kan legge opp et opplegg som passer deres liv, men felles for alle er at de må forholde seg til kompetansemålene.
Noen har et strikt opplegg hjemme, med timeplan og faste ting. Det passer best for noen.
Mens andre igjen har det litt friere og spontant. Noen lar barna styre læringen omtrent helt selv, og noen har en mix av fast opplegg og selvstyrt læring.
Mange får låne skolebøkene av skolen, men dette kommer helt an på samarbeidsvilligheten til skolen.
Vi her hjemme, er svært heldige, og får låne alle bøker og til og med pc til jentene på 8. og 9. trinn.
Er det noe oppfølging?
– Det er vanlig å ha tilsyn 2 ganger i året. En tilsynslærer utnevnes til å følge opp hjemmeundervisningen. Det er normalt rektor ved nærskolen, men kan også være en man velger selv med tilknytning til skolen/kommunen.
Det er ikke krav om testing av barna, men tilsynslærer kan ønske det hvis det er mistanke om at det «ikke skjer noen ting».

Finnes det noe miljø for hjemmeundervisere?
– NHUF (Norsk Hjemmeundervisningsforbund) avholder treff gjennom året.
Dette året (2020) er det planlagt minst ett treff i måneden i Oslo/omegn. Det er også en Hjemmeundervisningskonferanse på våren. I år ble det avlyst pga. corona, og treff er også inntil videre avlyst.
Vi bor ganske spredt i vårt land, men vi håper å få til aktivitet over hele landet. Det blir opp til de hu-ere som bor rundt omkring i distriktene.
Vi har også en fast sommerleir. Det blir kanskje heller ikke noe av i år, pga corona.
Vi har en gruppe på facebook som er flittig i bruk, der vi deler erfaringer og ideer.

Hvordan sosialiserer dere barna deres?
Det hyppigste spørsmålet vi som hjemmeundervisere gjerne får, dreier seg ikke om det faglige, men om sisialisering:
– Barn som har hjemmeundervisning er med på fritidsaktiviteter som andre barn og kan være sosiale så mye de vil.
Noen familier er ofte sammen med andre familier/venner. Noen familier har mange barn og der går det gjerne av seg selv dette med sosialisering. Der er barna sammen på kryss og tvers av alder og kjønn.
Noen familier er mindre, og det kan være en liten utfordring for foreldrene å få barna til å «henge med andre.
Noen barn er introverte og ønsker ikke veldig mye kontakt med andre.

Mitt inntrykk er at foreldre som har hjemmeundervisning med barna sine er veldig bevisste på dette med sosialisering, og de sørger for at barna treffer andre, ikke bare barn på samme alder, men mennesker i alle aldre.

Se også posten på Absolutthjemme.no

8 Comments

Om sosialisering

5 vanlige spørsmål om hjemmeundervisning

Kategorier

Arkiv

Norsk hjemmeundervisningsforbund