Først av alt er det gledelig at Det kongelige kunnskapsdepartement (KD) har valgt å ikke følge opp de drastiske endringene som NOU 2019:23 Ny opplæringslov anbefalte. KD ønsker å videreføre dagens regler for privat grunnskoleopplæring i hjemmet (privat hjemmeundervisning), men de foreslår å innføre obligatorisk meldeplikt ved oppstart og at kommunen skal iverksette tilsyn innen tre måneder etter at opplæringen har startet opp.
 
Selv om KDs høringsnotat og lovforslag viderefører opplæringsplikten og forkaster forslaget om skoleplikt, er det fortsatt noen momenter som krever nærmere omtale og som bør påpekes i kommende høringsrunde.
 
Jeg har valgt å omtale de to paragrafene som regulerer privat grunnskoleopplæring i hjemmet først. Disse blir etterfulgt av kommentarer og spørsmål rundt KDs vurderinger. Helt til sist har jeg valgt å nevne noen paragrafer som ikke berører privat grunnskoleopplæring i hjemmet direkte, men som kan være nyttige for de familiene som vurderer å begynne med HU eller som har barn som ønsker en forsiktig tilbakeføring til den offentlige skolen.
 
Det må understrekes at dette er mine vurderinger. Jeg kan tidvis være for kritisk, og andre steder vil kanskje leseren oppfatte meg som overfladisk og lite grundig. Leseren ser kanskje andre utfordringer, problemstillinger eller gledelige endringer som jeg har oversett. Vær snill å gi meg tilbakemeldinger på alt jeg har utelatt og ting jeg kanskje er altfor skeptisk til.
 
KD har gode argumenter for og mot bruk av rettslig skjønn og faglig skjønnsutøvelse. Hva bør reguleres i lov, hva er best egnet i forskrift, bør det reguleres eller skal det tillegges forvaltningens faglige skjønn? Jeg anbefaler leseren å lese kap. 4 Retningslinjer for regelstyring for å få bedre innsikt i disse problemstillingene. Selv er jeg i tvil om hvor mye som bør reguleres i lov og hvor mye ansvar som bør tillegges forvaltningen i deres skjønnsmessige vurderinger av lov, forskrifter og forarbeider.
 
§ 22-5 Privat grunnskoleopplæring i heimen

Foreldre har plikt til å melde frå til kommunen dersom dei skal gi barna privat grunnskoleopplæring i heimen. Den private grunnskoleopplæringa i heimen må oppfylle krava til formålet med opplæringa i § 1-2, krava i § 1-3 om at opplæringa må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga, forbodet mot forkynning i § 14-5 og krava i § 14-7 om korleis opplæringa i kristendom, religion, livssyn og etikk skal leggjast opp.
 
Nærmere om de enkelte delene i § 22-5
 
Foreldre har plikt til å melde frå til kommunen dersom dei skal gi barna privat grunnskoleopplæring i heimen.
 
Dette er uproblematisk. Det er god folkeskikk å meddele skoleeier om oppstart, dessuten kan foreldrene straffes etter § 2-1 i gjeldende opplæringslov for brudd på opplæringsplikten. Dette er så godt innarbeidet i HU-miljøet at det kan anses som sedvane. I høringsnotatet nevner KD at meldingen må inneholde navn på barnet, adresse, hvem av foreldrene som skal stå for opplæringen og når opplæringen skal starte. Spørsmålet om hvem av foreldrene som skal være ansvarlig for opplæringen grunner høyst sannsynlig i Barneloven, spesielt med tanke på barn i familier med delte hjem. Som i dag vil man kunne starte opp med hjemmeundervisning så snart meldingen er sendt.
 
Den private grunnskoleopplæringa i heimen må oppfylle krava til formålet med opplæringa i § 1-2,...
 
Ingen av høringssvarene kommenterte de språklige endringene i § 1-2 Formålet med opplæringas og KDs høringsnotat gir bare en kort beskrivelse av disse. Dette er i realiteten en videreføring av gjeldene formålsparagraf (§ 1-1). Den foreslåtte § 1-2 vil være viktig for hjemmeundervisere, da det er foreslått at den fullt og helt skal erstatte kravet om at privat hjemmeundervisning skal forholde seg til Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i læreplanen (Kunnskapsløftet 2020). Slik jeg vurderer det er dette uproblematisk. Overordnet del gjelder først og fremst for skolens personale, og dens innhold er bestemmende for grunnsynet som skal gjennomsyre opplæringen. KD mener at det er tilstrekkelig at hjemmeundervisere forholder seg til § 1-2.
 
...krava i § 1-3 om at opplæringa må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga,...
 
Hva mener KD egentlig her? På s. 318 i høringsnotatet understreker KD at dette kravet skal lovfestes. Hvis man velger å være rund når man tolker § 1-3 med HU-brillene på, kan det forstås dithen at fag- og timefordelingen skal gi foreldrene en pekepinn på hvordan man skal vekte de ulike fagene. Samtidig synes jeg dette bør presiseres i høringssvar. Vi kan ikke risikere å miste metodefriheten ved å bli tvunget inn i en skolestruktur som krever et gitt antall undervisningstimer pr. dag fordelt på et visst antall fag. Forventes det at privat grunnskoleopplæring i hjemmet skal følge timefordelinga i skolen, eller mener de at foreldrene bør vektlegge fagene med utgangspunkt i timefordelinga? Dette mener jeg må sees i sammenheng med at kravet om tilpasset opplæring for privat grunnskoleopplæring i hjemmet faller bort. Fram til nå har hver enkelt kunnet begrunne metodevalg og hvordan man velger å angripe kompetansemålene ut fra kravet om tilpasset opplæring (§ 1-3 i gjeldende lov). Mer om dette under 36.5.4.2 Krav om tilpasset opplæring gjelder ikke.
 
...forbodet mot forkynning i § 14-5...
 
Dette er en videreføring av § 2-4 (tredje ledd). KRLE skal være et såkalt ordinært skolefag der innholdet skal formidles på «en saklig måte og ut fra et faglig ståsted». Berører ikke hjemmeundervisere direkte, men man kan jo spørre seg hvordan tilsynet skal kunne avdekke forkynnelse i hjemmeundervisningen.
 
...og krava i § 14-7 om korleis opplæringa i kristendom, religion, livssyn og etikk skal leggjast opp.
 
Dagens § 2-4 foreslås erstattet av § 14-5 Forbud mot forkynning og § 14-7 Opplæring om kristendom, religion, livssyn og etikk. Dette ser også ut til å være en videreføring av gjeldende lov, spørsmålet er om det kan komme i konflikt med foreldrenes rett til å velge opplæring som passer deres religiøse og filosofiske overbevisning og med menneskerettigheter. Mer om dette under Opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket.
 
§ 22-7 Kommunalt tilsyn med grunnskoleopplæring i heimen

Kommunen skal føre tilsyn med privat grunnskoleopplæring i heimen. Når kommunen får melding om at eit barn skal få slik opplæring, skal kommunen opne tilsyn innan tre månader etter at opplæringa har starta. Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleopplæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i § 22-5. Dersom opplæringa ikkje oppfyller krava i § 22-5, skal barnet gå på skolen.
 
Nærmere om de enkelte delene i § 22-7
 
Kommunen skal føre tilsyn med privat grunnskoleopplæring i heimen.
 
Dette er en videreføring av kommunens plikter slik de er beskrevet i dagens lovverk. NHUF er positive til lovpålagt tilsyn, men det stilles ofte spørsmål ved den praktiske gjennomføringen av tilsynet.
 
Når kommunen får melding om at eit barn skal få slik opplæring, skal kommunen opne tilsyn innan tre månader etter at opplæringa har starta.
 
Her bør KD, mest sannsynlig i forskrift, definere begrepet tilsyn. Er dialogen som kommunen iverksetter etter at melding om privat grunnskoleopplæring i hjemmet er mottatt, å regne som iverksettelse av tilsyn? Er et såkalt oppstartsmøte, der kommunen og hjemmet møtes for bl.a. å avtale tilsyn, iverksettelse av tilsyn? Mener KD at tilsynet først er iverksatt når tilsynslæreren har hatt sitt første møte med barnet og evaluering av opplæringen er gjennomført? Dette er viktig å fastsette. Tilsynet bør innenfor rimelige grenser tilpasses hvert enkelt barn. Mer om dette nedenfor (Utforming av veileder for tilsynet).
 
Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleopplæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i § 22-5. Dersom opplæringa ikkje oppfyller krava i § 22-5, skal barnet gå på skolen.
 
Her må det også presiseres når det kan kreves prøver. Er det ikke på tide at lovteksten, ikke forskrifter eller rundskriv, fastslår at om det er tvil om barnets opplæringsplikt blir godt nok ivaretatt, så kan kommunen innkalle til særskilte prøver? Det finnes fortsatt kommuner i Norge som mener at et ordinært tilsyn innebærer testing av barna. I dag er det slik at hvis det er usikkerhet om opplæringen er tilfredsstillende kan kommunen kalle inn til særskilte prøver. Disse prøvene kan det kun innkalles til etter et forutgående tilsyn, og kun dersom det er tvil om hjemmeundervisningen er tilstrekkelig (Udir-5-2013). Skolens vanlige skriftlige tester som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lignende, er ikke en del av tilsynet, med mindre familien ønsker det.
 
Å lage en eller flere prøver som skal kontrollere at opplæringen oppfyller kravene i § 22-5 kan bli en utfordrende oppgave. Her er det tydelig at det ikke er tilstrekkelig med nasjonale prøver eller kartleggingsprøver i kjernefagene. En slik prøve (eller prøver) må dekke det ganske omfattende formålet med undervisningen (§ 1-2), vektes slik fag- og timefordelingen krever det i § 1-3, prøven må avdekke om det har forekommet forkynnelse (§ 14-5) og at den har forholdt seg til opplæringen i kristendom, religion, livssyn og etikk slik det beskrives i § 14-7. Vil f.eks. en eller flere kartleggingsprøver i matematikk og norsk danne et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at den private grunnskoleopplæringen i hjemmet ikke har vært tilstrekkelig? Hva om barna oppfyller alle målene i § 1-2 Formålet med opplæringa? Vil en lav score på en kartleggingsprøve i engelsk underkjenne at barna f.eks. har klart å «utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet»?
 
Når man leser § 1-2 er det opplagt at formålet med opplæringen handler om livsmestring, utvikling av egne evner og ferdigheter, forberedelser til voksenlivet, vår plass i samfunnet og i historisk perspektiv og motarbeiding av alle former for diskriminering. Hvordan kan et tilsyn eller en prøve avdekke om disse kravene er oppfylt?
 
Hvis et tilsyn avdekker mangler i deler av opplæringen, må foreldrene ha en reell mulighet til å rette opp disse avvikene i perioden fram til neste tilsyn. Jeg forutsetter også at kommunes vedtak om at et barn skal tilbake til den offentlige skolen fortsatt skal være et enkeltvedtak som er underlagt reglene i forvaltningslovens kapittel IV-VI, og kan påklages til statsforvalteren, jf. § 15-2 gjeldende opplæringslov. Foreldrene må fortsatt gis anledning til å uttale seg før et slikt vedtak fattes.
 
Det er gledelig at KD henviser til høringsmøtet med NHUF og KS der det ble ytret et ønske om å utarbeide veiledningsmateriell for privat grunnskoleopplæring i hjemmet for kommunene og familiene (s. 320). KD vil vurdere dette. NHUF bør fremme et ønske om å bidra i utarbeidelsen av dette, spesielt når KDs merknader på s. 752 gir kommunene veldig vide rammer: «Ut over dette er det kommunene som avgjør hvordan tilsynet skal organiseres, inkludert omfanget og hyppigheten, og hvem som skal være tilsynsperson.»
 
 
36.5 Departementets vurdering
36.5.2 Hvilken betegnelse som bør brukes i loven
Min erfaring er at det stort sett er foreldre og barn som bedriver privat hjemmeundervisning som bruker begrepene riktig. Etter snart to år med koronarestriksjoner har vi flere ganger sett, hørt og lest utsagn fra ledende politikere og fagpersoner der de helt tydelig ikke klarer å skille mellom privat hjemmeundervisning, hjemmeskole, fjernundervisning og annen opplæring. Å begynne å betegne privat hjemmeundervisning som privat grunnskoleopplæring i hjemmet burde forhåpentligvis feie alle misforståelser av banen.
 
36.5.3 Hvor opplæringen skal foregå
Heldigvis viser KD en mye større forståelse for at læring ikke nødvendigvis skal skje på folkeregistret adresse. Samtidig ser det ikke ut til at de har fått med seg at ordlyden «i heimen» i forarbeidene til gjeldende opplæringslov viser til opplæring som ikke skjer i regi av offentlig eller privat skole (altså «i heimen» som motsetning til «i skolen»). KDs «misforståelse» blir ytterligere bekreftet i merknadene på s. 750. Dette kan virke som flisespikkeri fra min side, men jeg synes det er viktig å minne KD om at det ifølge Grunnlovens § 106 er en borgerrett å kunne bevege seg fritt innenfor rikets grenser. Grunnen til at jeg ønsker å bemerke dette er at KD bruker relativt god plass til å argumentere for at opplæringen hovedsakelig skal foregå i barnets hjem, selv om de også sier at det er fullt mulig å reise andre steder. De ønsker at opplæringen først og fremst skal foregå hjemme slik at kommunen skal kunne utføre tilsynet. Noen velger å invitere tilsynslærer hjem, men mange velger å møtes et annet, avtalt sted. Hvis tilsynet ikke lar seg gjennomføre, så er det et brudd på opplæringsloven, og da er det rett og rimelig at kommunen kan konkludere med at barnet skal begynne på skolen. Uansett; å gjennomføre et tilsyn er ikke avhengig av at opplæringen foregår på folkeregistrert adresse, og det bør kanskje bemerkes i et høringssvar.
 
36.5.4 Hvilke krav det bør stilles til opplæringen
36.5.4.1 Formålet med opplæringen gjelder
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.4.2 Krav om tilpasset opplæring gjelder ikke
I gjeldende opplæringslov er det et krav at hjemmeunderviste barn skal få tilpasset opplæring (§ 1-3). KD foreslår å fjerne dette kravet, og intensjonene er gode. De skriver at det forutsettes at opplæringen er tilrettelagt på en måte som gir best mulig utbytte, og at det dermed ikke er nødvendig å lovfeste et krav om tilrettelegging. Dette er det vanskelig å være uenig i. Samtidig mistenker jeg at det kan bli vanskelig for foreldre å vise til tilpasset opplæring når de argumenterer for sine metodevalg, i hvilken rekkefølge de arbeider med ulike fag og kompetansemål innenfor hvert enkelt fag og når de ønsker spesielle tilrettelegginger i forbindelse med tilsyn. Kan fjerning av lovfestet tilrettelegging gå på bekostning av metodefrihet, og dermed tvinge privat grunnskoleopplæring i hjemmet inn i en «skoleform»?
 
36.5.3 Opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket
KD er enige med opplæringslovutvalget at opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket, med unntak av overordnet del. Både KD og utvalg mener at målene i læreplanene ikke er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
 
Privat grunnskoleopplæring i hjemmet kan ha mange ulike former, og dens form, metoder og pedagogikk skiller seg ofte fra hva som foregår i den offentlige skolen. Opplæring hjemme betyr ikke nødvendigvis at man følger «skolemodellen», altså benytter samme årsplaner, metoder og bøker som i den offentlige skolen. At KD krever at opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket innskrenker familienes rett til å velge et alternativ til offentlig skole. Dette må sees i sammenheng med at KD vil pålegge familiene den samme fag- og timefordelingen som i skolen. KD ønsker også å gå vekk fra uttalelsene i forarbeidene til gjeldende opplæringslov om at kommuner må anerkjenne foreldrenes rett til å tilpasse opplæringen ved «...at dette skal skje i samråd med foreldrene, selv om kommunen har ansvaret for tilsynet. Disse medlemmer merker seg at man på denne måten ivaretar foreldreretten, samtidig som barns opplæringsrett sikres.» Se også Odelstingsproposisjon nr 46 for grenseoppgangen mellom skole og hjemmeundervisning. Her står det blant annet at «...skolen skal utøve sitt ansvar med respekt for foreldrenes rett til å sikre opplæring i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning». Dette er også understreket i Den europeiske menneskerettskonvensjon: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldrenes rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.»
 
Det er ingen som er uenige i at barnas opplæringsplikt og -rett skal være ukrenkelig, og at opplæringen skal ha et minstekrav til faglig innhold. KD bør imidlertid betrakte § 1-2 Formålet med opplæringa i lovforslaget som styrende for innholdet i den private grunnskoleopplæringa og anerkjenne foreldrenes rett til å velge en pedagogisk tilnærming som ikke nødvendigvis følger læreplanverket til punkt og prikke. Det bør i det minste legges til grunn de samme folkerettslige vurderinger for den private grunnskoleopplæringen i hjemmet som for privatskoler og såkalte profilskoler godkjent etter Lov om frittstående skular (friskolelova). Formålet med friskoleloven er bl.a. å gi elever og foreldre mulighet til å velge andre skoler enn den offentlige.
 
36.5.4.4 Forbud mot forkynnelse
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.4.5 Generelt forsvarlighetskrav
KD går grundig inn på fordeler og ulemper vedrørende innføring av et forsvarlighetskrav i kap. 9.5 (s. 81 - 84) i høringsnotatet. De ønsker også innspill om dette i høringen. Jeg anbefaler leseren om å sette seg inn i dette.
 
36.5.5 Hvordan sikre at barna får oppfylt sin rett til opplæring?
36.5.5.1 Ikke krav til forhåndsgodkjenning
Dette er sannsynligvis den mest gledelige med KDs lovforslag. At opplæringslovutvalget ønsket å innføre søknadsplikt for privat grunnskoleopplæring i hjemmet ville i praksis medføre skoleplikt i Norge. At KD skrinlegger dette kan medføre at foreldreansvaret i forbindelse med barnas opplæring ikke blir redusert i denne omgang.
 
36.5.5.2 Krav om meldeplikt for oppstart av privat grunnskoleopplæring i hjemmet
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.5.3 Plikt for kommunen til å føre tilsyn innen tre måneder
KD foreslår ikke andre krav til tilsynet enn at det skal iverksettes i løpet av tre måneder. Utfordringene med dette har jeg kommentert i Nærmere om de enkelte delene i § 22-7.
 
36.5.6 Forholdet til skolenes aktivitetsplikt i saker om skolemiljø
KD tar aktivitetsplikten på alvor og understreker at i tilfeller der det er meldt en sak til statsforvalteren, så skal den behandles selv om eleven har sluttet og tilbys privat grunnskoleopplæring i hjemmet.
 
En liten kommentar til KDs utsagn om foreldrenes opplæringsansvar
Under kap. 36.2.2 skriver KD at «Grunnskoleopplæring i hjemmet forutsetter at foreldrene selv underviser sine egne barn. Opplæringslovens § 2-13 åpner ikke for at foreldrene underviser andre enn sine egne barn». Det siste grenser til privat skolevirksomhet og krever godkjenning etter § 2-12 i dagens opplæringslov (§ 22-1 i lovforslaget). Det er mange hjemmeundervisere som spør om det er lov å benytte seg av privatlærere hvis det er et eller flere fag som barna ønsker/trenger mer oppfølging i. Kommunen har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring, men de delegerer oppgaven til den enkelte lærer. Burde ikke foresatte ha en mulighet til å delegere deler av opplæringen til en privatlærer? Uansett er det slik at barn som undervises hjemme skal ha de samme mulighetene som elever i grunnskolen. Foreldre til elever i grunnskolen kan fritt betale for ekstern hjelp i opplæringen av sine barn. Er det ikke da diskriminerende å nekte hjemmeunderviste barn den samme retten? I KDs merknader på s. 750 står det at «andre aktører» må godkjennes etter § 22-1. Skal aktører som besteforeldre, onkler, tanter, gode naboer, den pensjonerte læreren eller innleid hjelp betraktes som en privatskole som må godkjennes etter denne paragrafen?
 
Andre paragrafer i lovforslaget som burde interessere hjemmeundervisere
Her omtales deler av lovforslaget som bør interessere fremtidige og nåværende hjemmeundervisere. Det er også flere paragrafer som direkte berører familier med barn som har utfordringer med ufrivillig skolefravær, lite tilrettelagt undervisning og et skolemiljø som reduserer utbyttet av opplæringen. Jeg har vist til paragrafene i lovforslaget og hvor leseren kan finne nærmere omtale av hver enkelt paragraf. Jeg vil også anbefale leseren å lese 64 Merknader til lovforslaget (s. 628 – 775). Disse merknadene kommenterer paragrafene i stigende rekkefølge. Spesielt interessante er merknadene om §§ 22-5 og 22-7 som kan lese på sidene 750-751.
 
§ 2-2 Plikt til grunnskoleopplæring
35.4 Departementets forslag, s. 308
Det kreves fortsatt sakkyndig vurdering og foresattes samtykke for å frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten. Dette kravet var foreslått fjernet i NOU 2019:23.
 
§ 2-2 Plikt til grunnskoleopplæring, om rett til permisjon
...kan gi en elev permisjon fra opplæringen dersom eleven samlet sett får en opplæring som er forsvarlig. Dagens grense på to uker videreføres ikke. Det innføres en plikt for kommunen til å gi forskrift om permisjon, se forslaget til § 2-2 fjerde avsnitt.
 
§ 2-4 Utsett og tidleg skolestart
35.5.4, s. 313
«Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller sju år, dersom
foreldra søkjer om det eller samtykkjer og gode grunnar talar for det.
Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller fem år, dersom
foreldra søkjer om det eller samtykkjer og særlege grunnar talar for det.
I vurderinga etter første og andre avsnitt skal kommunen leggje særleg vekt på kva
føresetnader barnet har for læring og for utvikling av sosial samkjensle.»
 
§ 4-4 Rett til losji og plikt til å la seg innlosjere for elevar i grunnskolen
37.4 Departementets forslag, s. 327-328
Det har blitt lagt ned over 500 grendeskoler de siste ti årene. Dette medfører at et stort antall elever har fått lengre, og i noen tilfeller, farligere skolevei. Er det virkelig et godt forslag å kreve at fem- og seksåringer skal innlosjeres? Dette er også et viktig distriktspolitisk spørsmål.
 
§ 10-6 Elevane si plikt til å delta
14.5 Departementets forslag, s. 111
·      å videreføre at elever skal være aktivt med i opplæringen, se forslaget til § 10-6 første avsnitt første setning
·      å lovfeste en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, se forslaget til § 10-6 første avsnitt andre setning
·      å presisere at skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden (lekser), men slik at det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid, se forslaget til § 10-6 andre avsnitt
 
§ 11-1 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa
Hva ligger i begrepet tilfredstillende utbytte? Se departementets tanker om dette i kap. 21.6.2 (s. 179) og s. 684 og 685. Se også hva departementet mener om tilrettelegging for barn med stort potensial for læring (21.6.5, s. 185).
 
§ 11-2 Intensiv opplæring på 1.–4. trinn
21.6.3, s. 180
Hvis man har tanker rundt begrepet tidlig innsats burde denne paragrafen og KDs begrunnelser interessere.
 
§ 11-7 Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring og krav om sakkunnig vurdering
22.6.3.3, s. 196
Paragrafen omhandler sakkyndig vurdering, når det kan gjøres unntak fra sakkyndig vurdering, samt involvering av elev og foresatte.
 
§ 11-9 Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring
22.6.3.6, s. 198
Kompetansekrav og når disse kan fravikes.
 
Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane
30 Elevens skolemiljø, s. 254-266
Erstatter og videreføre dagnes kapittel 9 A.
 
31 Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene
31.5 Departementets forslag, s. 271.
Departementet foreslår ingen regler, men ønsker flere innspill.
31.6 Departementets vurdering, s. 272-284.
 
§ 14-4 Fjernundervisning
20.5 Departementets forslag, s. 153
Dette burde interessere dem som er usikre på om privat grunnskoleopplæring i hjemmet er en god løsning for deres barn. Det er foreslått at det skal være mulig for grunnskoleelever å motta fjernundervisning på andre steder enn i skolen «i særlege tilfelle». Fjernundervisning i kombinasjon med utvidede muligheter for permisjon (§ 2-2) gir andre muligheter for barn med ufrivillig skolefravær og for familier som av ulike årsaker skal på lengre reiser.

§ 24-3 Opplysningsplikt til barnevernet
            55.1, s. 525 s. 756
Paragrafen ser ut til å ha samme ordlyd som i gjeldende opplæringslov og er en videreføring av denne (§ 15-3 i gjeldende lov).
 
§ 30-2 Overgangsreglar
Loven gis ikke tilbakevirkende kraft for hjemmeundervisere: «Foreldre som driv grunnskoleopplæring i heimen når lova blir sett i verk, treng ikkje å melde frå til kommunen etter reglane i § 22-5.» Dette omfatter kun meldeplikten, dvs at samtlige hjemmeundervisere må forholde seg lovverket forøvrig og til det eventuelle veiledningsmaterialet for tilsynet som KD vurderer å utarbeide.
 
Det er helt sikkert mer, bare kom med forslag.
 
Geir Engdahl, styremedlem i NHUF
 

​I strålende solskinn dro en stor gruppe HU'ere på tur til Oscarsborg festning utenfor Drøbak onsdag 8. september. Gruppa talte 58 personer med stort og smått, og vi delte oss i to under guidingen (vi kunne velge guiding på norsk eller engelsk). Under omvisningen på festningen kunne guidene fortelle mye interessant om Oscarsborg festning opp gjennom historien – selvfølgelig med et spesielt fokus på det som skjedde her den 9. april 1940, da det tyske flaggskipet Blücher ble senket.
 
På vår tur var vi innom Østre Strandbatteri før vi gikk gjennom tunnelen opp til hovedfortet. Deretter fortsatte vi ut til hovedbatteriet i øst, der de tre kjente kanonene Aron, Moses og Josva står. Her avsluttet guiden vandringen, og tiden var moden for litt lunsj før vi avrundet det hele med å ta halv tre-fergen tilbake til Drøbak.

 Takk for turen!

Selv startet vi med HU (privat hjemmeundervisning) akutt da gutten begynte i 5.kl. Han hører nå til 7.klasse. Vi starter dagen med Supernytt og dialog rundt det som blir tatt opp der. Har så en økt med noe matte el. norsk. Norsk slår vi sammen med KRLE, naturfag eller samfunn ofte. Vi spiller en del brettspill - der ligger mye læring! Vi spiller for eksempel Payday, Yatzy,  Monopol, Brainstorm, Villkatten,  Pass the bomb, Word search, Ligretto dice, Ticket to ride, Vil du bli millionær, Settlers, Ubongo, Brainbox verden, Norge quiz og sjakk. Matematikk er det i flere av spillene, ellers historie og fakta opplysninger. De lærer en både logisk tenkning, strategi og samspill med andre, og å memorere både ord og fakta.
Vi har lite "vanlig skole" da her er skoleskadd gutt. Vi bruker mye "skjult læring" for eksempel i samtale på turer i natur og på kjøreturer. Benytter ofte anledningen når vi er sammen med andre familier eller har besøk av andre barn til å få igang diskusjon/dialog på aktuelle tema, eller hjelpe de igang med interessante prosjekter. Som forelder må jeg da være "på" og tenke hvordan det de holder på med kan knyttes til forskjellige fag og kompetansemål, og notere dette ned. Det blir etterhvert en livsstil hvor du automatisk tenker læring i det meste gjennom dagen.

For noen funker det fint med en timeplan, det gjør det ikke hos oss. Men vi har jo en form for struktur allikevel, og bruker mye tid på fysisk aktivitet med forskjellige typer ballspill/ballek ute og bordtennis o.l inne. Perioder jobber vi med prosjekter. Prøver også å komme oss rundt på museum, vilvitesenter, historiske steder osv. Det er mye kjekkere enn å lese om det i bøker syns vi her. Dokumentarer er også veldig lærerikt! Prøver å finne aktuelle ting utifra interessen til barnet.

Tips til prosjekter ute; I deler av året velger vi å være i skogen, og har laget vårt eget oppholdsted, med zipline, karuseller av skogsmatrialer og bålkos. Tar gjerne med venner eller inviterer med andre som også har HU. Vi har startet med høns og vaktler, med salg av egg og andre ting fra hagen f.eks plommer. Da fører han regnskap og lærer å styre egen økonomi og spare til noe han ønsker seg. Bygging av hønse hus, med tegning og måling av materialer, bruk av verktøy, var både matte, design og sløyd.

Hva får en familie til å begynne med hjemmeundervisning? Er det foreldrenes politiske, etiske eller religiøse overbevisning? Kanskje, men i vårt tilfelle ble det rett og slett nødvendig.

Vår første «feil» begikk vi antakeligvis i 2012 da jenta vår ble ett år. Det året begynte 80 % av landets ettåringer i barnehagen. Vi valgte å utsette dette, og klarte det greit ved at kona jobbet hjemmefra og jeg utvidet min del av fødselspermisjonen med seks måneders ulønnet permisjon. I tillegg hadde vi besteforeldre som jentungen likte å være sammen med, og vi benyttet byens åpne barnehage så vi kunne møte andre barn og foreldrene deres.

Ettersom over 92 % av 1-5 åringene i Norge går i barnehage, ble vi oppfordret til å søke barnehageplass for datteren vår. Noen var direkte og lurte veldig på hvorfor vi ikke benyttet oss av barnehagetilbudet, de fleste sa ikke stort, men kroppsspråket deres var ganske tydelig. Uansett, vi forsøkte diverse barnehager, det fungerte dårlig for jenta vår, så vi valgte å ta henne ut. Hun var hjemme frem til det året hun fylte fem. Da begynte hun i steinerbarnehagen i hjembyen vår. Hun hadde full plass, men det ble en blanding av halve dager og mye hjemme. Hun fikk noen venner der, og flere av dem skulle begynne på Steinerskolen året etter. Vi ble derfor enige om at jenta vår skulle begynne i første klasse ved den samme skolen.

Skolestart er stort for en seksåring! Jenta vår elsker å leke med ord, lærte seg selv å lese relativt tidlig, og hun elsker matematikk. Møtet med skolen ble ikke helt som forventet; hun ville lære mer. Hun trøstet seg selv med at det helt sikkert ville bli bedre i andreklasse, da var det antakeligvis mer fokus på læring. Dessverre samsvarte ikke forventningene hennes med realiteten. De faglige utfordringene var lave, det ble mye venting og de andre i klassen ga tydelig uttrykk for at læring og skole var kjedelig. Jenta vår følte seg utenfor, annerledes og dum. Tilværelsen på skolen ble ikke bedre av at hun ble fryst ut av enkelte av medelevene i klassen.

Vi merket tendenser til dette da hun gikk i første klasse. Da hun begynte i andre klasse hadde jeg søkt og fått innvilget ett års permisjon fra jobben min. Vi ønsket å følge opp jenta vår og fremsnakke skole og betydningen av utdanning. Jeg fulgte henne til skolen hver dag, sto sammen med klassen frem til lærerne kom ut og tok med seg elevene inn. Jeg møtte opp fem minutter før skoledagen var omme, så jeg var der når det ringte ut. Skolefritidsordning droppet vi allerede i første klasse, det ble for slitsomt og for mange inntrykk. For å vise at vi brydde oss om henne og skolen hennes, meldte jeg meg som foreldrerepresentant i FAU, og påtok meg styreverv der.

Utover i første klasse merket vi en tydelig atferdsendring. Hun var ofte veldig sliten og oppgitt da vi hentet henne etter skolen. Hun gråt ukontrollert i bilen, var sint og utagerte på oss. Det samsvarte ikke med det lærerne fortalte. Hun var snill, stille, medgjørlig og pliktoppfyllende på skolen. Hjemme var det annerledes. Hun var mye syk, sov urolig og det var mye sinne. Det verste var at den impulsive jenta hadde «forsvunnet»; inspirasjonen, lærelysten og nysgjerrigheten var borte. Hun som tidligere sang, tegnet, malte, lagde lange eventyr og andre fantasifulle fortellinger, som spurte og grov etter svar på stort og smått, var ikke der lenger.

Dette fortsatte utover i andre klasse. Motivasjonen, selvfølelsen og selvbildet var på bunn. Vi hadde heldigvis en forståelsesfull kontaktlærer, men tilpasningene hun og skolen gjorde var ikke tilstrekkelige.
To uker før skolestart i tredje klasse fikk vi vite at hennes beste venn i klassen (en som også var opptatt av å lære) skulle bytte skole. Nå ville hun ikke ha noen i klassen. Dette ble vendepunktet. Hun ønsket ikke mer av det samme, og ihvertfall ikke uten bestevennen sin.

Det må nevnes at jeg selv er utdannet lærer. Jeg har jobbet i grunnskolen og senest som lektor i realfag og sosialpedagogisk rådgiver i den videregående skolen. Jeg har fortsatt tro på fellesskolen, men jeg er ikke villig til å la min egen datter gå til grunne. Vi bestemte oss da for å ta henne ut av skolen. Jeg sa opp jobben og påtok meg ansvaret for opplæringen.

​Å ta sitt eget barn ut av skolen kan sammenliknes med å begå «sosialt selvmord». Vi hadde jo erfart noe liknende da vi unnlot å sende jenta vår i barnehagen da hun var ett år, men å velge å ta barnet ut fra skolen tilsvarer landsforræderi. Noen få i nær familie, omgangskrets og av tidligere kolleger turte å sette spørsmålstegn ved avgjørelsen vår, men de fleste oppførte seg som nordmenn flest; de tenkte sitt og tidde stilt. Vår lille familie, derimot, opplevde en stor lettelse og trygghet. Jenta vår ønsket dette selv, og det var en smertefri og sømløs overgang til hjemmeundervisning. Vi var overbevist om at dette var den rette avgjørelsen for henne. Det skulle vise seg at kommunen var av en annen oppfatning.

Både kona og jeg har lang og solid utdanning. Hun har bakgrunn fra læreryrket, men er først og fremst journalist og forfatter. Jeg har lang fartstid fra skole og offentlig forvaltning, og kjenner opplæringsloven og tilhørende forskrifter og retningslinjer ganske godt. Vi fulgte loven og utdanningsdirektoratets rundskriv om privat hjemmeundervisning (Udir-5-2013) til punkt og prikke, og regnet med at dette ville løse seg greit. Vi meldte ifra til kommunen, og foreslo samtidig at det kunne vært fint hvis kommunen kunne finne en tilsynslærer ved nærskolen vår (offentlig skole).

En ukes tid senere tok rektor ved nærskolen kontakt. Han hadde fått oversendt meldingen vår fra skole- og utdanningsetaten. Han lurte på om han kunne komme på hjemmebesøk. Vi var selvfølgelig på tilbudssiden, og inviterte på kake og kaffe. Vi var innstilt på et positivt samarbeid med nærskolen, men ble mildt sagt overrasket og tatt på senga. Da rektor hadde tatt kontakt sa han at hjemmeundervisning var nytt for ham, og at han var nysgjerrig på hvordan tilsynet skulle foregå. Vi spurte om han ønsket litt bakgrunnsinformasjon, noe han takket ja til.

Han begynte imidlertid møtet med å si at han ønsket å starte opp med blanke ark, så han hadde valgt å ikke sette seg inn i stoffet vi hadde sendt ham. Så fortalte han oss at det var skoleplikt i Norge, og at det ikke var sikkert at kommunen ville godkjenne søknaden vår. Når vi måtte fortelle ham at det ikke er, eller aldri har vært, skoleplikt i Norge, ble ikke resten av møtet så oppløftende som vi hadde håpet på. Da vi i tillegg måtte fortelle ham at det ikke må søkes om hjemmeundervisning, og at vi dermed ikke bør vente på en godkjenning fra kommunen, ble han ikke vennligere innstilt. Han foreslo at tilsynet skulle gjennomføres av ham og en kollega, og at det ville være naturlig å benytte kartleggingsprøver. Da jeg foreslo at det måtte finnes andre måter å måle kunnskapsnivået på, da jenta vår får sperre av testing og tidtaking, sa han at han ville ha med PPT så hun kunne utredes. I tillegg var han bekymret for at hun ikke ville få nok svømmeopplæring(!). Vi kunne opplyse ham om at alt sto bra til på det kognitive og sosiale planet, og at jenta var medlem i den lokale svømmeklubben, så strengt tatt trengte vi ikke PPT eller svømmeopplæring. Vi er tydeligvis godt oppdratt både kona, rektor og jeg, så møtet ble omsider litt hyggeligere og profesjonelt. Da vi skiltes sa han at han skulle sende oss en oversikt over hvilke skolebøker klassetrinnet benyttet, noe vi takket for.

Retningslinjene fra Udir vedrørende hjemmeundervisning understreker at tilsynet skal foregå i samarbeid med foreldrene. For et samarbeid skal finne sted, bør det være et gjensidig tillitsforhold mellom partene. Da vi et par dager etter møtet mottok en mail fra rektor der han opplyste at han hadde utnevnt seg selv som tilsynslærer, ble vi litt satt ut. Skulle ikke utnevnelse av tilsynslærer foregår i samarbeid med kommunen? Han kunne også informere om at vår søknad om hjemmeundervisning fortsatt var til behandling. Avslutningsvis spurte han om datteren vår var vaksinert(!). Det burde ikke komme som en overraskelse at vår tillit til ham som tilsynslærer etter dette var ikke-eksisterende.

Det må sies at vårt første møte med øvrigheten ble spesielt. Selv om vi har bred og dyp formell og uformell kompetanse, ble vi frustrerte, sinte og engstelige. Hva må ikke andre føle i en liknende situasjon? I tillegg til å undervise eget barn, begå sosialt selvmord og si opp jobben, så må man sloss mot en instans man i utgangspunktet ønsket å samarbeide med. Vi bestemte oss umiddelbart for å opptre profesjonelt. All korrespondanse med kommunen foregikk skriftlig, alt var saklig og etterprøvbart fra vår side. Vi skrev en formell klage til skole- og utdanningsetaten der vi bl.a. begrunnet vår mistillit til rektoren, og der vi også påpekte at vår melding om hjemmeundervisning ikke skulle behandles som en søknad. Vi fikk ikke noe svar på denne klagen, men noen dager etterpå fikk vi tilsendt et vedtak som fortalte oss at vår søknad om hjemmeundervisning var godkjent(!).

Det er dessverre en stor fordel å være godt utdannet i møte med den offentlige forvaltningen. Kona mi formulerte sporenstreks en ny klage (klage på vedtak som strengt tatt ikke skulle være et vedtak), vedla opprinnelig klage og oppsøkte skole- og utdanningsetaten personlig. En av saksbehandlerne turte å møte henne, fikk overrakt klagen og ble samtidig spurt om hvem hun kunne snakke med som hadde mest kunnskap om hjemmeundervisning i kommunen, da hun var journalist og ønsket å skrive om temaet.
Noen dager etter dette ble vi kontaktet av en nyansatt saksbehandler som beklaget det inntrufne. Vi ønsket et møte med ham, og han inviterte oss til rådhuset. Møtet ble mye bedre enn vi hadde fryktet. Nå ble vi møtt med forståelse, og vi ble også oppfordret til å komme med forslag til tilsynslærere vi hadde tillit til. Dette ble opptakten til et godt samarbeid. Tilliten og samarbeidet med kommunen er fortsatt meget bra.

​Etter et halvt år ytret datteren vår ønske om å forsøke seg på skolen igjen. Vår saksbehandler hjalp oss på alle måter, og vi fikk lov til å forsøke oss på en liten skole utenfor skolekretsen vår. Det var en fådelt skole, der to og to årstrinn har undervisning i samme klasserom. Det er lettere å tilpasse undervisningen for hver enkelt elev, og rektor og lærerstaben var imøtekommende, velvillige og løsningsorienterte. Jenta vår gikk på denne skolen i tre uker før hun uttrykte at hun ikke ønsket det lenger. Det var egentlig ingenting galt med personalet eller undervisningen, det var dessverre noen av jentene som snudde ryggen til og holdt henne utenfor. Erfaringene fra den første skolen var fortsatt for ferske, så hun og vi valgte å begynne med hjemmeundervisning igjen. Felleskolen passer for mange, men ikke for alle. Å ha mulighet til hjemmeundervisning har vært redningen for jenta vår og oss. Vi spør henne jevnlig hva hun synes om hjemmeundervisning, og hun vet at hun når som helst kan få lov til å begynne på skolen hvis hun ønsker det. Enn så lenge er hun fornøyd med hjemmeundervisningen. Vi er så heldige å ha fått tilbake den lærelystne og nysgjerrige jenta vår. Det har kostet, men kostnaden er svært liten når man tar et helt livsløp i betraktning. Samtidig har vi fått så mye tilbake. Det er lærerikt og morsomt for store og små, og det er et privilegium å få lov til å følge barna sine på denne måten.

​Geir Engdahl

Obs! Denne posten vil bli oppdatert med svarene fra partiene etter som de kommer inn!

I begynnelsen av juni sendte jeg følgende mail til samtlige partier representert på Storinget:

Til den det måtte gjelde!
Stortingsvalget nærmer seg, og jeg har aldri vært mer usikker på hvilket parti som skal få min stemme. Ved årets valg er det stort sett bare en viktig sak som opptar meg, og det er hvordan deres parti stiller seg til den radikale lovendringen som er foreslått i NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er bekymringsfullt at utvalgets forslag i § 3-2 i praksis medfører skoleplikt, selv om de ikke uttrykker det i klartekst:

Grunnskoleopplæringa skal gjennomførast på ein offentleg skole eller ein privat grunnskole som er godkjend etter § 20-1 eller etter friskolelova. Kommunen kan godkjenne grunnskoleopplæring i heimen etter § 20-5.

Dette står i sterk kontrast til § 2-1 i gjeldende opplæringslov:

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Hjemmeundervisning/privat grunnskoleopplæring i hjemmet er i gjeldende opplæringslov sidestilt med grunnskoleopplæring i offentlig og privat skole. Forslaget i § 3-2 innebærer at foreldrene ikke lenger har opplæringsplikten, da det er kommunen som skal ivareta barnas grunnskolerett og -plikt. Foreldrene kan søke om å overta opplæringsplikten etter forslaget i § 20-5, men kommunen kan avslå en slik søknad. Det blir dermed i realiteten innført skoleplikt, og foreldrenes ansvar for å ivareta barnas opplæringsplikt blir tilsidesatt. Dette er et alvorlig brudd på en over 280 år gammel tradisjon i norsk skolehistorie, der samarbeidet mellom skolen og hjemmet skulle sørge for at barna fikk den opplæringen de hadde krav på, plikt og rett til. Det er et alvorlig inngrep i foreldreretten.
Jeg vil gjerne vite hvordan deres parti stiller seg i denne saken: Er partiet for eller mot skoleplikt?

På forhånd takk for svar, og lykke til i årets valg!
Hilsen Geir Engdahl

Svar fra Miljøpartiet De Grønne (MDG):
"Hei, Geir! MDG har i sitt partiprogram vedtatt å sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn ved å si nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt. Håper dette svarte på det du lurte på.
Med vennlig hilsen Ayla, Miljøpartiet De Grønne"

Svar fra Fremskrittspartiet (FrP):
"Hei! Takk for epost. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning, og lik mulighet til høyere utdanning, uavhengig av foreldrenes ressurser. Vi er derfor ikke for denne endringen. Vennlig hilsen Fremskrittspartiet, Arne-Rune Gjelsvik, rådgiver."

For å være helt sikker på hva dette svaret innebærer, ba jeg om en presisering:
"Kan jeg forstå det som om FrP ønsker at det fortsatt skal være mulighet for familier å velge hjemmeundervisning, og at det skjer på samme måte som i dag? Mvh Geir Engdahl"

Rådgiverens svar var kort og godt: "Jepp."

Foreløpig uttalelse fra Arbeiderpartiet (AP):
Tirsdag 15. juni gjennomførte NHUFs Hanna Hilt og Geir Engdahl et Teamsmøte med fraksjonsleder i Utdanningskomiteen Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant Nina Sandberg og politisk rådgiver Synnøve Skaar. Vi fikk god tid til å redegjøre for våre bekymringer rundt lovforslaget og det var en god og konstruktiv tone i hele møtet. Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til spørsmålet om søknadspliktig hjemmeundervisning ennå, men de takket for oppklarende innspill og ønsker et fortsatt samarbeid med oss videre i prosessen.

Foreløpig svar fra Sosialistisk Venstreparti (SV):
Takk for henvendelsen. Dette er et viktig tema du tar opp. Vi har ikke behandlet NOU 2019: 23 Ny opplæringslov i våre partiorganer, så SV har ikke konkret tatt stilling til paragrafen du nevner. Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil oversende forslag til ny lov til Stortinget våren 2022. Da vil vi behandle forslaget og vurdere innspill fra ulike høringsinstanser. I den forbindelse vil vi lese og lytte til alle innspill.

I oktober hvert år blir tallene for grunnskolen rapportert inn til Utdanningsdirektoratet. I desember blir tallene offentliggjort i Grunnskolens Informasjonssystem - GSI, og nå er tallene for året 2020/21 klare. De viser at det i Corona-året har vært en solid økning fra tidligere år. De siste årene har tallet ligget i underkant av 200, i fjor var det 226 registrert og i år er det blitt 273. Dette er tall som stemmer med NHUFs erfaring. Vi har siden april fått nærmere 70 nye medlemsfamilier og har svart på rundt 150 unike henvendelser siden pandemien startet i begynnelsen av mars. Under den skolestyrte fjernundervisningen i vår fikk mange prøve seg på en slags "hjemmeundervisning light" og endel fikk se at dette passet deres barn og familier godt. Dermed har de kanskje hatt et bedre grunnlag for å ta skrittet og velge privat hjemmeundervisning på heltid. Vi minner også om at dette tallet ofte ikke er helt korrekt; les mer om det her. Under er tallene fra GSI fra de siste 20 årene. 

Onsdag 28. oktober hadde vi et koselig Halloween-treff på speiderhytta i Rygge. Speiderhytta i Rygge ligger idyllisk til, omkranset av skog og vann, samtidig som det er sentralt og kun noen minutter fra E6.

Flere familier var samlet til en kreativ dag. Det var rigget opp til flere aktiviteter, som gresskarskjæring, dekorering av trick or treat-bager og slime-lab! 
Slime-lab er alltid populært og er en gjenganger på flere treff. Det er jo så gøy å blande og kjenne på slim!


Det har vært en regnfull oktober, men denne dagen hadde vi sol! Dermed kunne vi oppholde oss både ute og inne og vi tente også opp bål. Det ble grillet pølser og NHUF stilte med skumle og deilige kaker. 

Alle nøt godt selskap av både nye og gamle venner. Vi har alltid mye å prate om og skavla går som om vi har kjent hverandre i flere år. Sånn blir det når man har felles interesser. 

Vi gleder oss til flere treff!

​

Helt siden forslaget til ny opplæringslov eksploderte i fanget vårt den 13. desember 2019 har mange gode krefter jobbet med strategier for å sørge for at de foreslåtte endringene ikke skal bli noe av, men at vi heller får en tydliggjøring av loven slik den er i dag. 

Maria Ingeborg von Bremen har gjennomført en uavhengig spørreundersøkelse (som snart vil bli presentert) og vi har ført statistikk over henvendelser til NHUF slik at vi skulle ha tall til grunn for det vi allerede vet av erfaring. 

NHUF leverte inn sitt høringssvar før sommerferien og det kan leses i sin helhet på regjeringens side for NOU 2019: 23. 

NHUF understreket viktigheten av at vårt høringssvar  ble tatt til etterretning ettersom vi ikke var blitt hørt under utvalgets arbeid.  Dette tok kunnskapsdepartementet alvorlig og innkalt oss til et høringsmøte som ble avholdt digitalt i dag, tirsdag 22. september. Med på møtet var også Kommunesektorens organisasjon (KS) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Barneombudet var invitert men stilte ikke på møtet. Fra NHUF stilte leder Linda Hagen og styremedlem Hanna Hilt. Møtet var positivt, de andre organisasjonene var også skeptiske til en lovendring, om ikke fullt så skeptiske som vi er. Det var gode meningsutvekslinger og vi var opptatt av å understreke at det var lite poeng å endre en lov som fungerer, spesielt når det gjelder så få personer som det gjør. Samtidig understreket vi viktigheten av å få en tydligere tilsynparagraf. Departementet opplyste om at det var 72 høringsvar som hadde uttalt seg om privat hjemmeundervisning. Av disse var 64 mot det nye lovforslaget. Rundt 50 av svarene er fra privatpersoner. 

Her er kortversjonen av NHUFs høringssvar: 
Vi har reagert på at utvalgets vurderinger virker fundert på meninger, snarere enn fakta og erfaringer. Dette har vi også fått bekreftet i uttalelser fra utvalgets leder til journalist i Demokraten. Dermed bygger en del av deres argumentasjon på feilaktige premisser. 

De foreslåtte lovendringene er

• Innføring av søknad og forhåndsgodkjenning av privat hjemmeundervisning. NHUF er i mot dette av flere grunner: Store lokale forskjeller da noen kommuner er generelt negative til privat hjemmeundervisning og det dermed vil være vanskeligere å få godkjent søknad, problematisk ved konflikt mellom familie og skole at en familie må søke til samme enhet som de er i konflikt med, fremmer ikke samarbeidet mellom skole og familie at en part har betydelig mer makt enn den andre, i noen tilfeller må barnet tas ut på dagen og kan dermed ikke vente på en søknadsprossess og ikke minst er det en svekkelse av barns rett til tilpasset opplæring og foreldres rett og plikt til å sørge for barnets opplæring i hht Barnelovens §30. 
  
  
• Forslag om at det presiseres at den private hjemmeundervisninga skal foregå på folkeregistrert adresse. Det er noe vanskelig å se hva som har motivert dette forslaget. Det må antas at begrepet "hjemme"undervisning brukes som motsats til begrepet "i skolen" uten at en faktisk snakker om et fysisk hus. NHUF mener dette er en helt urimelig endring.
  
  
• I den nye paragrafen om tilsyn har utvalget foreslått følgende ordlyd: "Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleoppæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i denne lova." Ettersom dette er det eneste de skriver om tilsyn er det vår erfaring at kommunene vil se det som et fritt fram og gjøre tester til en obligatorisk del av tilsynet. Utvalget lurer også på om det ville være lurt å utvikle en standard for tilsyn. NHUF er sterkt i mot både lovtekst endringen og utviklingen av en standard. I steden foreslår vi at det skal poengteres i ny lovtekst at tilsynet må tilpasses det enkelt barn. Vi mener også at utlån av bøker og tilgang til nettbaserte ressurser bør være standard også for hjemmeunderviste barn.
  ​
• Vi foreslår videre at skoler/kommuner skal pålegges å legge  tilrette for en delt løsning skole/hjemmeundervisning der det kunne være hensiktsmessig. I dag er dette ikke forbudt, men helt opp til den enkelte skole/kommune om det er noe de ønsker å gjøre. ​

For litt siden, dro en gjeng hjemmeundervisere på tur for å se på helleristninger og for å skravle og leke.
Været var fantastisk!
Både barn og voksne fant tonen med en gang. Flere hadde truffet hverandre før, på andre treff vi har hatt og det var et gledelig gjensyn for alle sammen. 

Vi samlet oss på Gullsskår hellerisnigsfelt på Begby, Østfold. Dette er et av de best bevarte feltene for helleristnigner. Her er det også en jettegryte. 

Vi gleder oss til å treffes igjen!
NHUF har medlemmer over hele landet og vi synes det er veldig kult og flott at medlemmene tar initiativ til å treffes rundt omkring der det bor familier som har hjemmeundervisning. Det er alltid et stort behov for å prate, bli kjent og for barna til å leke med andre barn. 

Tiden gikk altfor fort på dette treffet. Barna var i sving hele tiden. De klatret, spikket, undersøkte, løp om kapp og spiste matpakken sin. 

Takk for et hyggelig treff!