Tidlig en oktobermorgen 2009 ble Leo født. Han var ikke kommet lenger enn til uke 27+3 og ble født med keisersnitt på grunn av akutt eklampsi. Da jeg holdt ham for første gang ble jeg overrasket over at den lille fugleungen hadde så fast og sterk rygg. Etter tre måneder på Haukeland kom han hjem og det var godt; vi kunne nesten se at han vokste fra dag til dag.

Han hadde det fint disse første årene, men vi kunne se at han ble sliten i større grupper og fant etterhvert en barnehage som var liten og trygg. Han gikk korte dager og var en utadvendt gutt som snakket blidt med alle.

Så ble han tre og ble overført til storebarnsavdelingen. Der var det mer mas, flere regler, strammere program. Leo trivdes ikke. Han ville ikke gå dit og gråt og klamret seg til meg ved avlevering. Jeg kjente at dette er ikke greit, om dette er så stort og vanskelig for ham må jeg ta det på alvor. Han var mye hjemme etter det, og gikk i barnehagen kanskje en dag i uka. il å begynne med var jeg allerede hjemme med lillesøster og vi hadde det fint med energiske, kaotiske dager i vårt eget tempo. Etterhvert jobbet vi begge deltid og hadde muligheten til å legge opp ukene etter barnas behov. 

Årene gikk og det nærmet seg skolestart. Han var født sent på året og skulle egentlig vært født i januar. Han kom til å være 5 år i første klasse. Vi funderte på å søke utsatt skolestart. Vi funderte på alternative skoler. En tidlig søndag morgen våknet jeg og tenkte "Vent nå litt. Leste ikke jeg en artikkel om at Knut Røed Ødegaard hjemmeunderviste datteren sin? Kan det være lov?" En halv time senere hadde det falt en stor bør fra skuldrene mine; visst var det lov! Det var til og med en rettighet sidestilt med skoleopplæring. For en lettelse! Vi fikk etterhvert kontakt med andre som drev privat hjemmeundervisning i Oslo-området og bestemte oss for at han skulle få begynne på skolen til høsten, men at vi tok han ut om det ikke fungerte.

Skolestart kom og det tok ikke mange dagene før nyhetens interesse ga seg. Vi prøvde forskjellige versjoner av samarbeid og tiltak, men vi så at dette ikke var bra for ham. Han var utslitt, rasende og ute av seg. Han var som en vissen blomst. Til høstferien tok vi avgjørelsen; vi tar ham ut av skolen.

For en lettelse! For en glede! Nå kunne vi fortsette å leve livet i vårt eget tempo med timesvis med frilek og Leo fikk all den tid han trengte til å hente seg inn igjen mellom aktiviteter. En dag med aktivitet krevde minst fire dager ro hjemme før han hadde glede av noe ute av huset igjen. Dagene ble fylt av lek, spill og besøk hos venner. Vi gikk på turer og lærte nye ting hele tiden. Tilbake kom den blide energiske gutten vår. Han var rett i ryggen og øynene glitret.

Nå har vi hatt privat hjemmeundervisning i seks år og er fortsatt godt fornøyd med valget alle sammen. Vi tar det ett år av gangen og vet fortsatt ikke om Leo kommer til å begynne på ungdomsskolen eller om vi fortsetter hele skoleløpet hjemme. Det betyr ikke at alt er rosenrødt og problemfritt. Jeg har vært bekymret for vennskap og sosialt liv og for om han lærer fort nok og redd for å ikke gjøre det riktige for ham. Dette regner jeg med er generelle bekymringer enhver foreldre har. Men jeg mener at mental helse er noe av det aller viktigste i livet og jeg er ikke i tvil om at om han hadde måttet gå på skolen hadde han uten tvil utviklet skolevegring og muligens blitt stigmatisert som en problemmaker. Nå er han en laidback, rolig 12-åring, med masse humor og utholdenhet, med et bredt spekter av interesser og som liker å lære.

Fordelen med privat hjemmeundervisning for premature barn er nettopp den tilrettelagte opplæringen og muligheten for å tilpasse omgivelsene til det best mulige læringsmiljøet for barnet. Mange av de premature barna sliter med konsentrasjon, store grupper mennesker og filtrering av inntrykk. Dette gjør skolehverdagen vanskelig å navigere når de er små. Ettersom de blir større blir de stort sett mer robuste og kan lettere navigere disse utfordringene.

Men hva med det sosiale? Skolens oppdrag er jo ikke bare kunnskap? Vi mennesker er forskjellige, også på dette punktet. Det er ikke alle som trenger å ha mange mennesker rundt seg hver dag for å utvikle sin sosiale kompetanse. Det finnes også mange andre sosiale arenaer; kulturskole, sportsaktiviteter, naboer, speider, musikkorps, familie og gaming for å nevne noen. Dette er arenaer hvor en lærer samspill og samarbeid, men ofte i roligere, mer fokuserte omgivelser.

Det er ikke noe mål i seg selv at flest mulig skal velge privat hjemmeundervisning og det er ikke svaret på alle problemer. Men jeg mener det er viktig at flest mulig får vite at det er lovlig, mulig og mindre komplisert enn mange tror. Og at det kan være et godt alternativ særlig for vår gruppe barn de første årene av barneskolen.

Denne teksten ble skrevet til Prematurposten, høsten 2021

Artikkel på NRK Vestland: Barneombudet krever bedre oppfølging av barn på hjemmeundervisning

Til NRK Vestland den 27. januar uttrykker seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet bekymring om lovverket om privat hjemmeundervisning. Hun uttaler: "Bekymringen bygger på at vi vet barn har rett til utdanning, og at den skal være god. Vi vet veldig lite om hva som skjer i en del tilfeller i hjemmeundervisning og om kommunene oppfyller de pliktene de har."

Barneombudet vet veldig lite om dette fordi de ikke er interessert i å snakke med oss som faktisk vet veldig mye om privat hjemmeundervisning. 
Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) er en frivillig organisasjon som blant annet bistår familier og kommuner med informasjon om privat hjemmeundervisning. NHUF har både høsten 2020 og høsten 2021 tatt kontakt med barneombudet for å snakke om hvilke utfordringer våre barn har. Barneombudet har ikke prioritert å snakke med oss med begrunnelse i at “Grunnskoleopplæring i heimen er noe Barneombudet ikke har valgt å engasjere seg i nå”.

Når det så kommer en slik tragisk sak som denne i Bergen skal de mene noe allikevel, fortsatt uten innsikt i hverdagen til de fleste som har privat hjemmeundervisning i Norge i dag. Det er kun snakk om 261 barn og unge som er registrert som hjemmeunderviste i år, så det er svært få og mange av disse er barn som ikke har hatt det bra på skolen, enten på grunn av mobbing eller på grunn av manglende faglig tilrettelegging. For noen har det vært livreddende å få lov til å slippe skolehverdagen.

Larsen mener at vi "trenger tydelige regler om tilsyn i kommunene slik at vi ikke får situasjoner der barn kan gå årevis på hjemmeundervisning uten at det blir kontrollert at den skal være så god som den skal være". 

Reglene om tilsyn er allerede tydelige. Det vi trenger er at kommunene følger de lovene som faktisk eksisterer. Det står klart i loven at kommunen skal føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Bergen kommune har allerede fått påpakning fra Statsforvalteren fordi de ikke har fulgt opp som de skulle. 

I departementets forslag til ny opplæringslov foreslås det at tilsynsansvaret styrkes ved å gi kommunene plikt til å starte opp tilsyn innen tre måneder etter at de har mottatt beskjed om privat hjemmeundervisning. Dette er NHUF positive til. 

Videre fremmes det i artikkelen på NRK Vestland at det i dag ikke er krav om forhåndsgodkjenning eller meldeplikt før foreldre starter privat hjemmeundervisning for barna. Det er heller ikke krav om at tilsynsfører må treffe barnet.

Det kreves i dag ikke forhåndsgodkjenning da privat hjemmeundervisning er et godkjent opplæringsløp på linje med offentlige og private grunnskoler. Det stemmer også at det i dagens lovverk ikke er beskrevet en plikt om å melde fra om privat hjemmeundervisning. Det er allikevel det som er gjeldende praksis all den stund en i følge §2-1 i opplæringsloven kan straffes med bøter dersom en unnlater å sende barnet sitt på skolen. 

Departementet foreslår en formalisering av denne gjeldende praksisen ved å innføre meldeplikt ved oppstart av privat hjemmeundervisning. Dette støtter NHUF. 

Når det gjelder manglende krav om at tilsynslærer skal treffe barnet er dette en konstruert problemstilling. Praksis er at tilsyn er et samarbeidsmøte mellom tilsynslærer, foreldre og barnet. NHUF kjenner ikke til saker hvor tilsynet ikke har fått møte barnet. 

"Her er det viktig å sette barns rettigheter i sentrum", sier Larsen. Det er NHUF helt enige i. Skal én tragisk hendelse i Bergen og en kommunal svikt føre til at alle barn mister retten til privat hjemmeundervisning? Det er nettopp barns rettigheter, når de ikke blir imøtekommet i skolen, som er årsak til at foreldre ser seg nødt til å begynne med hjemmeundervisning.
Barneombudet ser ut til å glemme de viktigste pliktene foreldreansvaret innebærer: retten og plikten til å beskytte barnets fysiske og psykiske helse samt plikten til å gi det opplæring (Barneloven §30). Når skolehverdagen enten truer barnets helse eller skolen ikke klarer å tilrettelegge faglig, er det foreldrenes plikt å sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt på annet vis. 

Det ser ut som om barneombudet ikke klarer å skille snørr og barter, og bruker en sak som handler om kommunal svikt og mulig omsorgssvikt til å foreslå endringer på et lovverk som har fungert godt siden vi fikk vår første skolelov i 1739.

Dersom barneombudet skal mene noe om privat hjemmeundervisning bør de i det minste ta seg tid til å snakke med dem det gjelder for å skaffe seg den kunnskapen de selv innrømmer at de ikke har. 

Hanna Hilt
Leder i Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF)
Geir Engdahl
Lektor og styremedlem i Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF)

NHUF leder Hanna Hilt snakker med journalist Bjørgulv K. Bjåen i Vårt land om økningen av barn som har privat hjemmeundervisning i løpet av pandemi-årene. 

Les hele artikkelen her. 

NHUF har levert høringssvar til Kunnskapsdepartementets Forslag til ny opplæringslov. Det aller mest gledelige med dette nye forslaget var selvsagt at Kunnskapsdepartementet ikke fulgte opp forslagene fra NOU 2019:23 om forhåndsgodkjenning. Departementet skriver i sitt høringsnotat kapittel 36.4: 

36.4 Departementets forslag
Departementet følger ikke opp utvalgets forslag. Departementet foreslår:

• å videreføre regler om foreldres grunnskoleopplæring av egen barn i sitt eget hjem, se forslag til §§ 22-5 og 22-7
• at begrepet privat grunnskoleopplæring i heimen skal brukes i loven Side 316 av 783
• at loven fortsatt åpner for grunnskoleopplæring i hjemmet
• at det innføres en meldeplikt til kommunen før oppstart av hjemmeopplæring
• at kommunene fortsatt skal føre tilsyn med grunnskoleopplæring i hjemmet, og at det presiseres at kommunene skal føre tilsyn med opplæringen innen 3 måneder etter at opplæringen har startet opp 

NHUF har bemerket at å innføre meldeplikt er en formalisering av eksisterende praksis.
Vi mener også at det er bra at kommunene ansvarliggjøres i forhold til å få en tidsfrist for når tilsynet skal være igangsatt, men vi ber kunnskapsdepartementet at de tydeliggjør hva de mener skal være oppnådd innen de tre månedene. 

Videre kommenterer vi hjemmeundervisende familiers rett til metodefrihet og ber om å få være med i utviklingen av en veileder om privat hjemmeundervisning.  Vi har også påpekt at i den omtalte veiledningen bør det klargjøres regler for inntak på videregående slik at reglene blir praktisert likt i alle fylker. 

Hele NHUFs høringssvar kan leses ved å følge lenken under. 

NHUFs høringssvar til Forslag til ny opplæringslov

Tirsdag 12. oktober møttes en god gjeng på Norsk Folkemuseum.
Det var en helt nydelig dag der høsten hilse oss fra sin aller beste side.
En kjempeflink omviser tok oss med i noen forskjellige hus fra sen middelalder og litt ut i 1600-tallet. 
Barn og unge fikk stille spørsmål som omviseren kunne svare godt og utfyllende på. 

Vi hadde valgt omvisningen som heter Menneske og bomiljø, som viste hvordan menneskene bodde før i tiden. 
Det var utrolig spennende og vi ble dratt tilbake flere århundrer, fra da det ikke var poteter i Norge engang. 

Etter den historiske omvisningen, samlet vi oss på en fin lekeplass, der barna kunne spise matpakke og boltre seg mens vi voksne kunne prate og hjemmeundervisning og dele tanker og erfaringer om det. 

Det var også fritt frem for å utforske museet på egenhånd, noe flere benyttet anledningen til. 
Noen hadde kjørt i over 2 timer for delta på treffet, og det er alltid så hyggelig å møtes!

Norsk Folkemuseum har vi besøkt før og vi kommer definitivt til å komme tilbake dit igjen

Først av alt er det gledelig at Det kongelige kunnskapsdepartement (KD) har valgt å ikke følge opp de drastiske endringene som NOU 2019:23 Ny opplæringslov anbefalte. KD ønsker å videreføre dagens regler for privat grunnskoleopplæring i hjemmet (privat hjemmeundervisning), men de foreslår å innføre obligatorisk meldeplikt ved oppstart og at kommunen skal iverksette tilsyn innen tre måneder etter at opplæringen har startet opp.
 
Selv om KDs høringsnotat og lovforslag viderefører opplæringsplikten og forkaster forslaget om skoleplikt, er det fortsatt noen momenter som krever nærmere omtale og som bør påpekes i kommende høringsrunde.
 
Jeg har valgt å omtale de to paragrafene som regulerer privat grunnskoleopplæring i hjemmet først. Disse blir etterfulgt av kommentarer og spørsmål rundt KDs vurderinger. Helt til sist har jeg valgt å nevne noen paragrafer som ikke berører privat grunnskoleopplæring i hjemmet direkte, men som kan være nyttige for de familiene som vurderer å begynne med HU eller som har barn som ønsker en forsiktig tilbakeføring til den offentlige skolen.
 
Det må understrekes at dette er mine vurderinger. Jeg kan tidvis være for kritisk, og andre steder vil kanskje leseren oppfatte meg som overfladisk og lite grundig. Leseren ser kanskje andre utfordringer, problemstillinger eller gledelige endringer som jeg har oversett. Vær snill å gi meg tilbakemeldinger på alt jeg har utelatt og ting jeg kanskje er altfor skeptisk til.
 
KD har gode argumenter for og mot bruk av rettslig skjønn og faglig skjønnsutøvelse. Hva bør reguleres i lov, hva er best egnet i forskrift, bør det reguleres eller skal det tillegges forvaltningens faglige skjønn? Jeg anbefaler leseren å lese kap. 4 Retningslinjer for regelstyring for å få bedre innsikt i disse problemstillingene. Selv er jeg i tvil om hvor mye som bør reguleres i lov og hvor mye ansvar som bør tillegges forvaltningen i deres skjønnsmessige vurderinger av lov, forskrifter og forarbeider.
 
§ 22-5 Privat grunnskoleopplæring i heimen

Foreldre har plikt til å melde frå til kommunen dersom dei skal gi barna privat grunnskoleopplæring i heimen. Den private grunnskoleopplæringa i heimen må oppfylle krava til formålet med opplæringa i § 1-2, krava i § 1-3 om at opplæringa må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga, forbodet mot forkynning i § 14-5 og krava i § 14-7 om korleis opplæringa i kristendom, religion, livssyn og etikk skal leggjast opp.
 
Nærmere om de enkelte delene i § 22-5
 
Foreldre har plikt til å melde frå til kommunen dersom dei skal gi barna privat grunnskoleopplæring i heimen.
 
Dette er uproblematisk. Det er god folkeskikk å meddele skoleeier om oppstart, dessuten kan foreldrene straffes etter § 2-1 i gjeldende opplæringslov for brudd på opplæringsplikten. Dette er så godt innarbeidet i HU-miljøet at det kan anses som sedvane. I høringsnotatet nevner KD at meldingen må inneholde navn på barnet, adresse, hvem av foreldrene som skal stå for opplæringen og når opplæringen skal starte. Spørsmålet om hvem av foreldrene som skal være ansvarlig for opplæringen grunner høyst sannsynlig i Barneloven, spesielt med tanke på barn i familier med delte hjem. Som i dag vil man kunne starte opp med hjemmeundervisning så snart meldingen er sendt.
 
Den private grunnskoleopplæringa i heimen må oppfylle krava til formålet med opplæringa i § 1-2,...
 
Ingen av høringssvarene kommenterte de språklige endringene i § 1-2 Formålet med opplæringas og KDs høringsnotat gir bare en kort beskrivelse av disse. Dette er i realiteten en videreføring av gjeldene formålsparagraf (§ 1-1). Den foreslåtte § 1-2 vil være viktig for hjemmeundervisere, da det er foreslått at den fullt og helt skal erstatte kravet om at privat hjemmeundervisning skal forholde seg til Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i læreplanen (Kunnskapsløftet 2020). Slik jeg vurderer det er dette uproblematisk. Overordnet del gjelder først og fremst for skolens personale, og dens innhold er bestemmende for grunnsynet som skal gjennomsyre opplæringen. KD mener at det er tilstrekkelig at hjemmeundervisere forholder seg til § 1-2.
 
...krava i § 1-3 om at opplæringa må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga,...
 
Hva mener KD egentlig her? På s. 318 i høringsnotatet understreker KD at dette kravet skal lovfestes. Hvis man velger å være rund når man tolker § 1-3 med HU-brillene på, kan det forstås dithen at fag- og timefordelingen skal gi foreldrene en pekepinn på hvordan man skal vekte de ulike fagene. Samtidig synes jeg dette bør presiseres i høringssvar. Vi kan ikke risikere å miste metodefriheten ved å bli tvunget inn i en skolestruktur som krever et gitt antall undervisningstimer pr. dag fordelt på et visst antall fag. Forventes det at privat grunnskoleopplæring i hjemmet skal følge timefordelinga i skolen, eller mener de at foreldrene bør vektlegge fagene med utgangspunkt i timefordelinga? Dette mener jeg må sees i sammenheng med at kravet om tilpasset opplæring for privat grunnskoleopplæring i hjemmet faller bort. Fram til nå har hver enkelt kunnet begrunne metodevalg og hvordan man velger å angripe kompetansemålene ut fra kravet om tilpasset opplæring (§ 1-3 i gjeldende lov). Mer om dette under 36.5.4.2 Krav om tilpasset opplæring gjelder ikke.
 
...forbodet mot forkynning i § 14-5...
 
Dette er en videreføring av § 2-4 (tredje ledd). KRLE skal være et såkalt ordinært skolefag der innholdet skal formidles på «en saklig måte og ut fra et faglig ståsted». Berører ikke hjemmeundervisere direkte, men man kan jo spørre seg hvordan tilsynet skal kunne avdekke forkynnelse i hjemmeundervisningen.
 
...og krava i § 14-7 om korleis opplæringa i kristendom, religion, livssyn og etikk skal leggjast opp.
 
Dagens § 2-4 foreslås erstattet av § 14-5 Forbud mot forkynning og § 14-7 Opplæring om kristendom, religion, livssyn og etikk. Dette ser også ut til å være en videreføring av gjeldende lov, spørsmålet er om det kan komme i konflikt med foreldrenes rett til å velge opplæring som passer deres religiøse og filosofiske overbevisning og med menneskerettigheter. Mer om dette under Opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket.
 
§ 22-7 Kommunalt tilsyn med grunnskoleopplæring i heimen

Kommunen skal føre tilsyn med privat grunnskoleopplæring i heimen. Når kommunen får melding om at eit barn skal få slik opplæring, skal kommunen opne tilsyn innan tre månader etter at opplæringa har starta. Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleopplæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i § 22-5. Dersom opplæringa ikkje oppfyller krava i § 22-5, skal barnet gå på skolen.
 
Nærmere om de enkelte delene i § 22-7
 
Kommunen skal føre tilsyn med privat grunnskoleopplæring i heimen.
 
Dette er en videreføring av kommunens plikter slik de er beskrevet i dagens lovverk. NHUF er positive til lovpålagt tilsyn, men det stilles ofte spørsmål ved den praktiske gjennomføringen av tilsynet.
 
Når kommunen får melding om at eit barn skal få slik opplæring, skal kommunen opne tilsyn innan tre månader etter at opplæringa har starta.
 
Her bør KD, mest sannsynlig i forskrift, definere begrepet tilsyn. Er dialogen som kommunen iverksetter etter at melding om privat grunnskoleopplæring i hjemmet er mottatt, å regne som iverksettelse av tilsyn? Er et såkalt oppstartsmøte, der kommunen og hjemmet møtes for bl.a. å avtale tilsyn, iverksettelse av tilsyn? Mener KD at tilsynet først er iverksatt når tilsynslæreren har hatt sitt første møte med barnet og evaluering av opplæringen er gjennomført? Dette er viktig å fastsette. Tilsynet bør innenfor rimelige grenser tilpasses hvert enkelt barn. Mer om dette nedenfor (Utforming av veileder for tilsynet).
 
Kommunen kan krevje at barn som får grunnskoleopplæring i heimen, tek prøver som kan vise om opplæringa oppfyller krava i § 22-5. Dersom opplæringa ikkje oppfyller krava i § 22-5, skal barnet gå på skolen.
 
Her må det også presiseres når det kan kreves prøver. Er det ikke på tide at lovteksten, ikke forskrifter eller rundskriv, fastslår at om det er tvil om barnets opplæringsplikt blir godt nok ivaretatt, så kan kommunen innkalle til særskilte prøver? Det finnes fortsatt kommuner i Norge som mener at et ordinært tilsyn innebærer testing av barna. I dag er det slik at hvis det er usikkerhet om opplæringen er tilfredsstillende kan kommunen kalle inn til særskilte prøver. Disse prøvene kan det kun innkalles til etter et forutgående tilsyn, og kun dersom det er tvil om hjemmeundervisningen er tilstrekkelig (Udir-5-2013). Skolens vanlige skriftlige tester som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lignende, er ikke en del av tilsynet, med mindre familien ønsker det.
 
Å lage en eller flere prøver som skal kontrollere at opplæringen oppfyller kravene i § 22-5 kan bli en utfordrende oppgave. Her er det tydelig at det ikke er tilstrekkelig med nasjonale prøver eller kartleggingsprøver i kjernefagene. En slik prøve (eller prøver) må dekke det ganske omfattende formålet med undervisningen (§ 1-2), vektes slik fag- og timefordelingen krever det i § 1-3, prøven må avdekke om det har forekommet forkynnelse (§ 14-5) og at den har forholdt seg til opplæringen i kristendom, religion, livssyn og etikk slik det beskrives i § 14-7. Vil f.eks. en eller flere kartleggingsprøver i matematikk og norsk danne et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at den private grunnskoleopplæringen i hjemmet ikke har vært tilstrekkelig? Hva om barna oppfyller alle målene i § 1-2 Formålet med opplæringa? Vil en lav score på en kartleggingsprøve i engelsk underkjenne at barna f.eks. har klart å «utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet»?
 
Når man leser § 1-2 er det opplagt at formålet med opplæringen handler om livsmestring, utvikling av egne evner og ferdigheter, forberedelser til voksenlivet, vår plass i samfunnet og i historisk perspektiv og motarbeiding av alle former for diskriminering. Hvordan kan et tilsyn eller en prøve avdekke om disse kravene er oppfylt?
 
Hvis et tilsyn avdekker mangler i deler av opplæringen, må foreldrene ha en reell mulighet til å rette opp disse avvikene i perioden fram til neste tilsyn. Jeg forutsetter også at kommunes vedtak om at et barn skal tilbake til den offentlige skolen fortsatt skal være et enkeltvedtak som er underlagt reglene i forvaltningslovens kapittel IV-VI, og kan påklages til statsforvalteren, jf. § 15-2 gjeldende opplæringslov. Foreldrene må fortsatt gis anledning til å uttale seg før et slikt vedtak fattes.
 
Det er gledelig at KD henviser til høringsmøtet med NHUF og KS der det ble ytret et ønske om å utarbeide veiledningsmateriell for privat grunnskoleopplæring i hjemmet for kommunene og familiene (s. 320). KD vil vurdere dette. NHUF bør fremme et ønske om å bidra i utarbeidelsen av dette, spesielt når KDs merknader på s. 752 gir kommunene veldig vide rammer: «Ut over dette er det kommunene som avgjør hvordan tilsynet skal organiseres, inkludert omfanget og hyppigheten, og hvem som skal være tilsynsperson.»
 
 
36.5 Departementets vurdering
36.5.2 Hvilken betegnelse som bør brukes i loven
Min erfaring er at det stort sett er foreldre og barn som bedriver privat hjemmeundervisning som bruker begrepene riktig. Etter snart to år med koronarestriksjoner har vi flere ganger sett, hørt og lest utsagn fra ledende politikere og fagpersoner der de helt tydelig ikke klarer å skille mellom privat hjemmeundervisning, hjemmeskole, fjernundervisning og annen opplæring. Å begynne å betegne privat hjemmeundervisning som privat grunnskoleopplæring i hjemmet burde forhåpentligvis feie alle misforståelser av banen.
 
36.5.3 Hvor opplæringen skal foregå
Heldigvis viser KD en mye større forståelse for at læring ikke nødvendigvis skal skje på folkeregistret adresse. Samtidig ser det ikke ut til at de har fått med seg at ordlyden «i heimen» i forarbeidene til gjeldende opplæringslov viser til opplæring som ikke skjer i regi av offentlig eller privat skole (altså «i heimen» som motsetning til «i skolen»). KDs «misforståelse» blir ytterligere bekreftet i merknadene på s. 750. Dette kan virke som flisespikkeri fra min side, men jeg synes det er viktig å minne KD om at det ifølge Grunnlovens § 106 er en borgerrett å kunne bevege seg fritt innenfor rikets grenser. Grunnen til at jeg ønsker å bemerke dette er at KD bruker relativt god plass til å argumentere for at opplæringen hovedsakelig skal foregå i barnets hjem, selv om de også sier at det er fullt mulig å reise andre steder. De ønsker at opplæringen først og fremst skal foregå hjemme slik at kommunen skal kunne utføre tilsynet. Noen velger å invitere tilsynslærer hjem, men mange velger å møtes et annet, avtalt sted. Hvis tilsynet ikke lar seg gjennomføre, så er det et brudd på opplæringsloven, og da er det rett og rimelig at kommunen kan konkludere med at barnet skal begynne på skolen. Uansett; å gjennomføre et tilsyn er ikke avhengig av at opplæringen foregår på folkeregistrert adresse, og det bør kanskje bemerkes i et høringssvar.
 
36.5.4 Hvilke krav det bør stilles til opplæringen
36.5.4.1 Formålet med opplæringen gjelder
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.4.2 Krav om tilpasset opplæring gjelder ikke
I gjeldende opplæringslov er det et krav at hjemmeunderviste barn skal få tilpasset opplæring (§ 1-3). KD foreslår å fjerne dette kravet, og intensjonene er gode. De skriver at det forutsettes at opplæringen er tilrettelagt på en måte som gir best mulig utbytte, og at det dermed ikke er nødvendig å lovfeste et krav om tilrettelegging. Dette er det vanskelig å være uenig i. Samtidig mistenker jeg at det kan bli vanskelig for foreldre å vise til tilpasset opplæring når de argumenterer for sine metodevalg, i hvilken rekkefølge de arbeider med ulike fag og kompetansemål innenfor hvert enkelt fag og når de ønsker spesielle tilrettelegginger i forbindelse med tilsyn. Kan fjerning av lovfestet tilrettelegging gå på bekostning av metodefrihet, og dermed tvinge privat grunnskoleopplæring i hjemmet inn i en «skoleform»?
 
36.5.3 Opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket
KD er enige med opplæringslovutvalget at opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket, med unntak av overordnet del. Både KD og utvalg mener at målene i læreplanene ikke er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
 
Privat grunnskoleopplæring i hjemmet kan ha mange ulike former, og dens form, metoder og pedagogikk skiller seg ofte fra hva som foregår i den offentlige skolen. Opplæring hjemme betyr ikke nødvendigvis at man følger «skolemodellen», altså benytter samme årsplaner, metoder og bøker som i den offentlige skolen. At KD krever at opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket innskrenker familienes rett til å velge et alternativ til offentlig skole. Dette må sees i sammenheng med at KD vil pålegge familiene den samme fag- og timefordelingen som i skolen. KD ønsker også å gå vekk fra uttalelsene i forarbeidene til gjeldende opplæringslov om at kommuner må anerkjenne foreldrenes rett til å tilpasse opplæringen ved «...at dette skal skje i samråd med foreldrene, selv om kommunen har ansvaret for tilsynet. Disse medlemmer merker seg at man på denne måten ivaretar foreldreretten, samtidig som barns opplæringsrett sikres.» Se også Odelstingsproposisjon nr 46 for grenseoppgangen mellom skole og hjemmeundervisning. Her står det blant annet at «...skolen skal utøve sitt ansvar med respekt for foreldrenes rett til å sikre opplæring i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning». Dette er også understreket i Den europeiske menneskerettskonvensjon: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldrenes rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.»
 
Det er ingen som er uenige i at barnas opplæringsplikt og -rett skal være ukrenkelig, og at opplæringen skal ha et minstekrav til faglig innhold. KD bør imidlertid betrakte § 1-2 Formålet med opplæringa i lovforslaget som styrende for innholdet i den private grunnskoleopplæringa og anerkjenne foreldrenes rett til å velge en pedagogisk tilnærming som ikke nødvendigvis følger læreplanverket til punkt og prikke. Det bør i det minste legges til grunn de samme folkerettslige vurderinger for den private grunnskoleopplæringen i hjemmet som for privatskoler og såkalte profilskoler godkjent etter Lov om frittstående skular (friskolelova). Formålet med friskoleloven er bl.a. å gi elever og foreldre mulighet til å velge andre skoler enn den offentlige.
 
36.5.4.4 Forbud mot forkynnelse
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.4.5 Generelt forsvarlighetskrav
KD går grundig inn på fordeler og ulemper vedrørende innføring av et forsvarlighetskrav i kap. 9.5 (s. 81 - 84) i høringsnotatet. De ønsker også innspill om dette i høringen. Jeg anbefaler leseren om å sette seg inn i dette.
 
36.5.5 Hvordan sikre at barna får oppfylt sin rett til opplæring?
36.5.5.1 Ikke krav til forhåndsgodkjenning
Dette er sannsynligvis den mest gledelige med KDs lovforslag. At opplæringslovutvalget ønsket å innføre søknadsplikt for privat grunnskoleopplæring i hjemmet ville i praksis medføre skoleplikt i Norge. At KD skrinlegger dette kan medføre at foreldreansvaret i forbindelse med barnas opplæring ikke blir redusert i denne omgang.
 
36.5.5.2 Krav om meldeplikt for oppstart av privat grunnskoleopplæring i hjemmet
Dette har jeg omtalt under Nærmere om de enkelte delene i § 22-5.
 
36.5.5.3 Plikt for kommunen til å føre tilsyn innen tre måneder
KD foreslår ikke andre krav til tilsynet enn at det skal iverksettes i løpet av tre måneder. Utfordringene med dette har jeg kommentert i Nærmere om de enkelte delene i § 22-7.
 
36.5.6 Forholdet til skolenes aktivitetsplikt i saker om skolemiljø
KD tar aktivitetsplikten på alvor og understreker at i tilfeller der det er meldt en sak til statsforvalteren, så skal den behandles selv om eleven har sluttet og tilbys privat grunnskoleopplæring i hjemmet.
 
En liten kommentar til KDs utsagn om foreldrenes opplæringsansvar
Under kap. 36.2.2 skriver KD at «Grunnskoleopplæring i hjemmet forutsetter at foreldrene selv underviser sine egne barn. Opplæringslovens § 2-13 åpner ikke for at foreldrene underviser andre enn sine egne barn». Det siste grenser til privat skolevirksomhet og krever godkjenning etter § 2-12 i dagens opplæringslov (§ 22-1 i lovforslaget). Det er mange hjemmeundervisere som spør om det er lov å benytte seg av privatlærere hvis det er et eller flere fag som barna ønsker/trenger mer oppfølging i. Kommunen har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring, men de delegerer oppgaven til den enkelte lærer. Burde ikke foresatte ha en mulighet til å delegere deler av opplæringen til en privatlærer? Uansett er det slik at barn som undervises hjemme skal ha de samme mulighetene som elever i grunnskolen. Foreldre til elever i grunnskolen kan fritt betale for ekstern hjelp i opplæringen av sine barn. Er det ikke da diskriminerende å nekte hjemmeunderviste barn den samme retten? I KDs merknader på s. 750 står det at «andre aktører» må godkjennes etter § 22-1. Skal aktører som besteforeldre, onkler, tanter, gode naboer, den pensjonerte læreren eller innleid hjelp betraktes som en privatskole som må godkjennes etter denne paragrafen?
 
Andre paragrafer i lovforslaget som burde interessere hjemmeundervisere
Her omtales deler av lovforslaget som bør interessere fremtidige og nåværende hjemmeundervisere. Det er også flere paragrafer som direkte berører familier med barn som har utfordringer med ufrivillig skolefravær, lite tilrettelagt undervisning og et skolemiljø som reduserer utbyttet av opplæringen. Jeg har vist til paragrafene i lovforslaget og hvor leseren kan finne nærmere omtale av hver enkelt paragraf. Jeg vil også anbefale leseren å lese 64 Merknader til lovforslaget (s. 628 – 775). Disse merknadene kommenterer paragrafene i stigende rekkefølge. Spesielt interessante er merknadene om §§ 22-5 og 22-7 som kan lese på sidene 750-751.
 
§ 2-2 Plikt til grunnskoleopplæring
35.4 Departementets forslag, s. 308
Det kreves fortsatt sakkyndig vurdering og foresattes samtykke for å frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten. Dette kravet var foreslått fjernet i NOU 2019:23.
 
§ 2-2 Plikt til grunnskoleopplæring, om rett til permisjon
...kan gi en elev permisjon fra opplæringen dersom eleven samlet sett får en opplæring som er forsvarlig. Dagens grense på to uker videreføres ikke. Det innføres en plikt for kommunen til å gi forskrift om permisjon, se forslaget til § 2-2 fjerde avsnitt.
 
§ 2-4 Utsett og tidleg skolestart
35.5.4, s. 313
«Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller sju år, dersom
foreldra søkjer om det eller samtykkjer og gode grunnar talar for det.
Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller fem år, dersom
foreldra søkjer om det eller samtykkjer og særlege grunnar talar for det.
I vurderinga etter første og andre avsnitt skal kommunen leggje særleg vekt på kva
føresetnader barnet har for læring og for utvikling av sosial samkjensle.»
 
§ 4-4 Rett til losji og plikt til å la seg innlosjere for elevar i grunnskolen
37.4 Departementets forslag, s. 327-328
Det har blitt lagt ned over 500 grendeskoler de siste ti årene. Dette medfører at et stort antall elever har fått lengre, og i noen tilfeller, farligere skolevei. Er det virkelig et godt forslag å kreve at fem- og seksåringer skal innlosjeres? Dette er også et viktig distriktspolitisk spørsmål.
 
§ 10-6 Elevane si plikt til å delta
14.5 Departementets forslag, s. 111
·      å videreføre at elever skal være aktivt med i opplæringen, se forslaget til § 10-6 første avsnitt første setning
·      å lovfeste en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, se forslaget til § 10-6 første avsnitt andre setning
·      å presisere at skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden (lekser), men slik at det må tas hensyn til at elevene har rett til både hvile og fritid, se forslaget til § 10-6 andre avsnitt
 
§ 11-1 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa
Hva ligger i begrepet tilfredstillende utbytte? Se departementets tanker om dette i kap. 21.6.2 (s. 179) og s. 684 og 685. Se også hva departementet mener om tilrettelegging for barn med stort potensial for læring (21.6.5, s. 185).
 
§ 11-2 Intensiv opplæring på 1.–4. trinn
21.6.3, s. 180
Hvis man har tanker rundt begrepet tidlig innsats burde denne paragrafen og KDs begrunnelser interessere.
 
§ 11-7 Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring og krav om sakkunnig vurdering
22.6.3.3, s. 196
Paragrafen omhandler sakkyndig vurdering, når det kan gjøres unntak fra sakkyndig vurdering, samt involvering av elev og foresatte.
 
§ 11-9 Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring
22.6.3.6, s. 198
Kompetansekrav og når disse kan fravikes.
 
Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane
30 Elevens skolemiljø, s. 254-266
Erstatter og videreføre dagnes kapittel 9 A.
 
31 Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene
31.5 Departementets forslag, s. 271.
Departementet foreslår ingen regler, men ønsker flere innspill.
31.6 Departementets vurdering, s. 272-284.
 
§ 14-4 Fjernundervisning
20.5 Departementets forslag, s. 153
Dette burde interessere dem som er usikre på om privat grunnskoleopplæring i hjemmet er en god løsning for deres barn. Det er foreslått at det skal være mulig for grunnskoleelever å motta fjernundervisning på andre steder enn i skolen «i særlege tilfelle». Fjernundervisning i kombinasjon med utvidede muligheter for permisjon (§ 2-2) gir andre muligheter for barn med ufrivillig skolefravær og for familier som av ulike årsaker skal på lengre reiser.

§ 24-3 Opplysningsplikt til barnevernet
            55.1, s. 525 s. 756
Paragrafen ser ut til å ha samme ordlyd som i gjeldende opplæringslov og er en videreføring av denne (§ 15-3 i gjeldende lov).
 
§ 30-2 Overgangsreglar
Loven gis ikke tilbakevirkende kraft for hjemmeundervisere: «Foreldre som driv grunnskoleopplæring i heimen når lova blir sett i verk, treng ikkje å melde frå til kommunen etter reglane i § 22-5.» Dette omfatter kun meldeplikten, dvs at samtlige hjemmeundervisere må forholde seg lovverket forøvrig og til det eventuelle veiledningsmaterialet for tilsynet som KD vurderer å utarbeide.
 
Det er helt sikkert mer, bare kom med forslag.
 
Geir Engdahl, styremedlem i NHUF
 

​I strålende solskinn dro en stor gruppe HU'ere på tur til Oscarsborg festning utenfor Drøbak onsdag 8. september. Gruppa talte 58 personer med stort og smått, og vi delte oss i to under guidingen (vi kunne velge guiding på norsk eller engelsk). Under omvisningen på festningen kunne guidene fortelle mye interessant om Oscarsborg festning opp gjennom historien – selvfølgelig med et spesielt fokus på det som skjedde her den 9. april 1940, da det tyske flaggskipet Blücher ble senket.
 
På vår tur var vi innom Østre Strandbatteri før vi gikk gjennom tunnelen opp til hovedfortet. Deretter fortsatte vi ut til hovedbatteriet i øst, der de tre kjente kanonene Aron, Moses og Josva står. Her avsluttet guiden vandringen, og tiden var moden for litt lunsj før vi avrundet det hele med å ta halv tre-fergen tilbake til Drøbak.

 Takk for turen!

Selv startet vi med HU (privat hjemmeundervisning) akutt da gutten begynte i 5.kl. Han hører nå til 7.klasse. Vi starter dagen med Supernytt og dialog rundt det som blir tatt opp der. Har så en økt med noe matte el. norsk. Norsk slår vi sammen med KRLE, naturfag eller samfunn ofte. Vi spiller en del brettspill - der ligger mye læring! Vi spiller for eksempel Payday, Yatzy,  Monopol, Brainstorm, Villkatten,  Pass the bomb, Word search, Ligretto dice, Ticket to ride, Vil du bli millionær, Settlers, Ubongo, Brainbox verden, Norge quiz og sjakk. Matematikk er det i flere av spillene, ellers historie og fakta opplysninger. De lærer en både logisk tenkning, strategi og samspill med andre, og å memorere både ord og fakta.
Vi har lite "vanlig skole" da her er skoleskadd gutt. Vi bruker mye "skjult læring" for eksempel i samtale på turer i natur og på kjøreturer. Benytter ofte anledningen når vi er sammen med andre familier eller har besøk av andre barn til å få igang diskusjon/dialog på aktuelle tema, eller hjelpe de igang med interessante prosjekter. Som forelder må jeg da være "på" og tenke hvordan det de holder på med kan knyttes til forskjellige fag og kompetansemål, og notere dette ned. Det blir etterhvert en livsstil hvor du automatisk tenker læring i det meste gjennom dagen.

For noen funker det fint med en timeplan, det gjør det ikke hos oss. Men vi har jo en form for struktur allikevel, og bruker mye tid på fysisk aktivitet med forskjellige typer ballspill/ballek ute og bordtennis o.l inne. Perioder jobber vi med prosjekter. Prøver også å komme oss rundt på museum, vilvitesenter, historiske steder osv. Det er mye kjekkere enn å lese om det i bøker syns vi her. Dokumentarer er også veldig lærerikt! Prøver å finne aktuelle ting utifra interessen til barnet.

Tips til prosjekter ute; I deler av året velger vi å være i skogen, og har laget vårt eget oppholdsted, med zipline, karuseller av skogsmatrialer og bålkos. Tar gjerne med venner eller inviterer med andre som også har HU. Vi har startet med høns og vaktler, med salg av egg og andre ting fra hagen f.eks plommer. Da fører han regnskap og lærer å styre egen økonomi og spare til noe han ønsker seg. Bygging av hønse hus, med tegning og måling av materialer, bruk av verktøy, var både matte, design og sløyd.