Hva er tilsyn?

Kommunen plikter å føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Ansvaret for at tilsynet utføres ligger hos tilsynslæreren, men det er kommunen som har det formelle ansvaret.  Gjensidig tillit er en forutsetning for et effektivt tilsyn. Det er f.eks. viktig at foreldrene tas med på råd ved utvelgelse av tilsynslærer slik at dette er en person som begge parter kan ha tillit til.

I forarbeidene til Opplæringsloven kommer dette spesielt tydelig frem. Her understrekes viktigheten av at kommunen gjennomfører tilsynet i samarbeid med foreldrene. (Avsnitt 3-11). Se også Odelstingsproposisjon nr 46 for grenseoppgangen mellom skole og hjemmeundervisning. Her står det blant annet at "...skolen skal utøve sitt ansvar med respekt for foreldrenes rett til å sikre opplæring i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning".
​
Dette er også understreket i Den europeiske menneskerettskonvensjon: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldrenes rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.»

På samme måte som kommunen har plikt til å samarbeide med hjemmet, har hjemmet en plikt til å legge tilrette for at tilsynet kan foregå. 

Hvordan skjer tilsynet?

Etter at kommunen har utpekt en tilsynslærer skal denne ta kontakt med familien for å avtale møte om hvordan tilsynet skal gjennomføres. Tilsynslærer møter så familien én til to ganger i året. Det er viktig at tilsynslæreren er den samme over tid. Normalt skjer møtene på skolen eller et annet offentlig sted som bibliotek eller grendehus. Hjemmebesøk er ikke en del av tilsynet, med mindre familien selv ønsker det.

På tilsynsmøtet legger gjerne familien frem noe av det de har jobbet med fra forrige møte. En del foreldre velger å føre dagbok, hvor de dokumenterer hva barnet holder på med.

Ut fra samtaler med familien og kjennskap til barnet over tid, bør tilsynslæreren kunne vurdere om opplæringen er tilfredstillende. Det må legges til grunn at det er store individuelle forskjeller når det gjelder hva ulike barn lærer til hvilken tid, og det er viktig å se om barnet følger sin egen læringskurve. Best effekt med tilsynet oppnås når barn og opplæring følges opp over tid.

Etter hvert tilsynsmøte, skal tilsynslærer utarbeide en rapport der man konkluderer med om opplæringen er tilstrekkelig eller ikke. Rapporten sendes til kommunen med kopi til hjemmet.

Dersom det er usikkerhet om opplæringen er tilfredstillende kan kommunen kalle inn til "særskilte prøver". Disse prøvene kan kun innkalles til etter et forutgående tilsyn, og kun dersom det er tvil om hjemmeundervisningen er tilstrekkelig. Skolens vanlige skriftlige tester som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og lignende, er ikke en del av tilsynet, med mindre familien ønsker det.

Skulle videre tilsyn vise at barnet ikke får den opplæringen det har krav på, kan kommunen kreve at barnet begynner på skole.

Sveiomodellen

1. Tilsynslærer skal påse at hjemmeundervisningen har en viss grad av struktur.
2. Tilsynslærer skal påse at det er en viss grad av plan i undervisningen.
3. Tilsynslærer skal påse at undervisningen omfatter de mest sentrale emner for klassetrinnet i kjernefagene.
4. Tilsynslærer skal påse at vilkårene for hjemmeundervisning er til stede.
5. Tilsynslærer har ikke rettledningsansvar. Dette er ikke til hinder for at tilsynslærer på fritt grunnlag kan rettlede foreldrene i disses arbeid.
6. Tilbakemelding skal skje skriftlig til skolesjefen i etterkant av hvert tilsynsbesøk. Tilbakemeldingen skal være en kort oppsummering av ovennevnte punkter.

Lektor Lomsdalens intevju med Marta Straume om foreldrenes og kommunens ansvar og plikter.

«Sveiomodellen» beskriver en god fremgangsmåte for tilsyn. Den ble utviklet av Marta Synnøve Bergo Straume (tidl. høyskolelektor i pedagogikk og tilsynslærer), Knut Martens (tidl. skolesjef i Sveio), Christian W. Beck (tidl. førsteamenuensis ved UiO) og Johanne Årland (tidl. barnevernkonsulent). Utgaven som benyttes i dag (ovenfor) er revidert av Straume og Elin Hjørnevik. 

​