Tidlig en oktobermorgen 2009 ble Leo født. Han var ikke kommet lenger enn til uke 27+3 og ble født med keisersnitt på grunn av akutt eklampsi. Da jeg holdt ham for første gang ble jeg overrasket over at den lille fugleungen hadde så fast og sterk rygg. Etter tre måneder på Haukeland kom han hjem og det var godt; vi kunne nesten se at han vokste fra dag til dag.

Han hadde det fint disse første årene, men vi kunne se at han ble sliten i større grupper og fant etterhvert en barnehage som var liten og trygg. Han gikk korte dager og var en utadvendt gutt som snakket blidt med alle.

Så ble han tre og ble overført til storebarnsavdelingen. Der var det mer mas, flere regler, strammere program. Leo trivdes ikke. Han ville ikke gå dit og gråt og klamret seg til meg ved avlevering. Jeg kjente at dette er ikke greit, om dette er så stort og vanskelig for ham må jeg ta det på alvor. Han var mye hjemme etter det, og gikk i barnehagen kanskje en dag i uka. il å begynne med var jeg allerede hjemme med lillesøster og vi hadde det fint med energiske, kaotiske dager i vårt eget tempo. Etterhvert jobbet vi begge deltid og hadde muligheten til å legge opp ukene etter barnas behov. 

Årene gikk og det nærmet seg skolestart. Han var født sent på året og skulle egentlig vært født i januar. Han kom til å være 5 år i første klasse. Vi funderte på å søke utsatt skolestart. Vi funderte på alternative skoler. En tidlig søndag morgen våknet jeg og tenkte "Vent nå litt. Leste ikke jeg en artikkel om at Knut Røed Ødegaard hjemmeunderviste datteren sin? Kan det være lov?" En halv time senere hadde det falt en stor bør fra skuldrene mine; visst var det lov! Det var til og med en rettighet sidestilt med skoleopplæring. For en lettelse! Vi fikk etterhvert kontakt med andre som drev privat hjemmeundervisning i Oslo-området og bestemte oss for at han skulle få begynne på skolen til høsten, men at vi tok han ut om det ikke fungerte.

Skolestart kom og det tok ikke mange dagene før nyhetens interesse ga seg. Vi prøvde forskjellige versjoner av samarbeid og tiltak, men vi så at dette ikke var bra for ham. Han var utslitt, rasende og ute av seg. Han var som en vissen blomst. Til høstferien tok vi avgjørelsen; vi tar ham ut av skolen.

For en lettelse! For en glede! Nå kunne vi fortsette å leve livet i vårt eget tempo med timesvis med frilek og Leo fikk all den tid han trengte til å hente seg inn igjen mellom aktiviteter. En dag med aktivitet krevde minst fire dager ro hjemme før han hadde glede av noe ute av huset igjen. Dagene ble fylt av lek, spill og besøk hos venner. Vi gikk på turer og lærte nye ting hele tiden. Tilbake kom den blide energiske gutten vår. Han var rett i ryggen og øynene glitret.

Nå har vi hatt privat hjemmeundervisning i seks år og er fortsatt godt fornøyd med valget alle sammen. Vi tar det ett år av gangen og vet fortsatt ikke om Leo kommer til å begynne på ungdomsskolen eller om vi fortsetter hele skoleløpet hjemme. Det betyr ikke at alt er rosenrødt og problemfritt. Jeg har vært bekymret for vennskap og sosialt liv og for om han lærer fort nok og redd for å ikke gjøre det riktige for ham. Dette regner jeg med er generelle bekymringer enhver foreldre har. Men jeg mener at mental helse er noe av det aller viktigste i livet og jeg er ikke i tvil om at om han hadde måttet gå på skolen hadde han uten tvil utviklet skolevegring og muligens blitt stigmatisert som en problemmaker. Nå er han en laidback, rolig 12-åring, med masse humor og utholdenhet, med et bredt spekter av interesser og som liker å lære.

Fordelen med privat hjemmeundervisning for premature barn er nettopp den tilrettelagte opplæringen og muligheten for å tilpasse omgivelsene til det best mulige læringsmiljøet for barnet. Mange av de premature barna sliter med konsentrasjon, store grupper mennesker og filtrering av inntrykk. Dette gjør skolehverdagen vanskelig å navigere når de er små. Ettersom de blir større blir de stort sett mer robuste og kan lettere navigere disse utfordringene.

Men hva med det sosiale? Skolens oppdrag er jo ikke bare kunnskap? Vi mennesker er forskjellige, også på dette punktet. Det er ikke alle som trenger å ha mange mennesker rundt seg hver dag for å utvikle sin sosiale kompetanse. Det finnes også mange andre sosiale arenaer; kulturskole, sportsaktiviteter, naboer, speider, musikkorps, familie og gaming for å nevne noen. Dette er arenaer hvor en lærer samspill og samarbeid, men ofte i roligere, mer fokuserte omgivelser.

Det er ikke noe mål i seg selv at flest mulig skal velge privat hjemmeundervisning og det er ikke svaret på alle problemer. Men jeg mener det er viktig at flest mulig får vite at det er lovlig, mulig og mindre komplisert enn mange tror. Og at det kan være et godt alternativ særlig for vår gruppe barn de første årene av barneskolen.

Denne teksten ble skrevet til Prematurposten, høsten 2021

Selv startet vi med HU (privat hjemmeundervisning) akutt da gutten begynte i 5.kl. Han hører nå til 7.klasse. Vi starter dagen med Supernytt og dialog rundt det som blir tatt opp der. Har så en økt med noe matte el. norsk. Norsk slår vi sammen med KRLE, naturfag eller samfunn ofte. Vi spiller en del brettspill - der ligger mye læring! Vi spiller for eksempel Payday, Yatzy,  Monopol, Brainstorm, Villkatten,  Pass the bomb, Word search, Ligretto dice, Ticket to ride, Vil du bli millionær, Settlers, Ubongo, Brainbox verden, Norge quiz og sjakk. Matematikk er det i flere av spillene, ellers historie og fakta opplysninger. De lærer en både logisk tenkning, strategi og samspill med andre, og å memorere både ord og fakta.
Vi har lite "vanlig skole" da her er skoleskadd gutt. Vi bruker mye "skjult læring" for eksempel i samtale på turer i natur og på kjøreturer. Benytter ofte anledningen når vi er sammen med andre familier eller har besøk av andre barn til å få igang diskusjon/dialog på aktuelle tema, eller hjelpe de igang med interessante prosjekter. Som forelder må jeg da være "på" og tenke hvordan det de holder på med kan knyttes til forskjellige fag og kompetansemål, og notere dette ned. Det blir etterhvert en livsstil hvor du automatisk tenker læring i det meste gjennom dagen.

For noen funker det fint med en timeplan, det gjør det ikke hos oss. Men vi har jo en form for struktur allikevel, og bruker mye tid på fysisk aktivitet med forskjellige typer ballspill/ballek ute og bordtennis o.l inne. Perioder jobber vi med prosjekter. Prøver også å komme oss rundt på museum, vilvitesenter, historiske steder osv. Det er mye kjekkere enn å lese om det i bøker syns vi her. Dokumentarer er også veldig lærerikt! Prøver å finne aktuelle ting utifra interessen til barnet.

Tips til prosjekter ute; I deler av året velger vi å være i skogen, og har laget vårt eget oppholdsted, med zipline, karuseller av skogsmatrialer og bålkos. Tar gjerne med venner eller inviterer med andre som også har HU. Vi har startet med høns og vaktler, med salg av egg og andre ting fra hagen f.eks plommer. Da fører han regnskap og lærer å styre egen økonomi og spare til noe han ønsker seg. Bygging av hønse hus, med tegning og måling av materialer, bruk av verktøy, var både matte, design og sløyd.