Fremdeles uvitende barneombud

Lenke til den gjeldende artikkelen her. 

Til BT og Aftenposten mandag 19. desember etterlyser seniorrådgiver i Barneombudet, Rune Gulbrandsen, strengere regler for barn som får privat hjemmeundervisning. 

Til NRK Vestland den 27. januar i år uttrykte hans tidligere kollega Kjersti Botnan Larsen “Vi vet veldig lite om hva som skjer i en del tilfeller i hjemmeundervisning og om kommunene oppfyller de pliktene de har."
Barneombudet vet veldig lite om privat hjemmeundervisning fordi de ikke er interessert i å snakke med oss som faktisk vet veldig mye om det. 

Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) er en frivillig organisasjon som blant annet bistår familier og kommuner med informasjon om privat hjemmeundervisning. NHUF har både høsten 2020 og høsten 2021 tatt kontakt med barneombudet for å snakke om hva som er virkeligheten for barn som får privat hjemmeundervsining. 

Etter Botnan Larsens uttalelse i januar tok vi nok en gang kontakt med Barneombudet. Svaret vi får er at “Grunnskoleopplæring i heimen er noe Barneombudet ikke har valgt å engasjere seg i nå”. Selv etter den tragiske saken i Bergen er det altså noe de ikke velger å prioritere å sette seg inn i. Men uttale seg skal de. 
Rune Gulbrandsen uttaler til BT/Aftenposten at “Skolen er et sted for å lære og utvikle vennskap. Den er et viktig sted for å fange opp elevers behov på flere områder. Det er en risiko for at elever med privat hjemmeundervisning faller gjennom dette sikkerhetsnettet.”

Vi i NHUF kan informere om at de aller fleste barn som får privat hjemmeundervisning har opplevd at de nettopp ikke fikk den opplæringen de har rett til på skolen, og for noen var heller ikke det sosiale miljøet preget av vennskap, men av mobbing og utestenging. Barn er forskjellige og vår erfaring er at for eksempel mange neurodivergente barn har godt av en roligere opplæringssituasjon. For noen har det vært livreddende å få lov til å slippe skolehverdagen. 

NHUF stiller som rådgiver både til familier som vil hjemmeundervise og til kommuner som skal ha tilsyn. Vår erfaring er at kommunene er samvittighetsfulle og grundige og at de aller fleste tilsyn etterhvert fungerer godt. Et godt tilsyn er et samarbeid mellom familien og tilsynslærer, en dynamisk prosess bestående av samtaler over tid. Denne prosessen kan ikke planlegges på forhånd eller standardiseres, fordi hvert enkelt barn har sitt utgangspunkt og ofte sin egen problematikk i forhold til læring. Vi ser at selv kommuner som i utgangspunktet er skeptiske, har blitt overrasket over barns fremgang ved privat hjemmeundervisning.

Journalistene spør videre om en vet noe om det faglige nivået til barna som får privat hjemmeundervisning. Det finnes ingen samlet statistikk over dette i Norge, men en indikator kan være at ungdommer som som har hjemmeundervisning går videre i videregående opplæring på lik linje med de som har fått sin opplæring i offentlig eller privat skole. Studier fra andre land viser at hjemmeunderviste barn klarer seg godt videre i utdanning og det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. 

Jurist Kirsten Kolstad Kvalø er seniorrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og stipendiat i barnerett ved UiO. Hun mener at kontrollen med hjemmeundervisning må økes. 
Kvalø er sikkert kjent med at i departementets forslag til ny opplæringslov foreslås det at tilsynsansvaret styrkes ved å gi kommunene plikt til å starte opp tilsyn innen tre måneder etter at de har mottatt beskjed om privat hjemmeundervisning. Dette er NHUF positive til.

Det stemmer også at det i dagens lovverk ikke er beskrevet en plikt om å melde fra om privat hjemmeundervisning. Det er allikevel det som er gjeldende praksis all den stund en i følge §2-1 i opplæringsloven kan straffes med bøter dersom en unnlater å sende barnet sitt på skolen. Departementet foreslår en formalisering av denne gjeldende praksisen ved å innføre meldeplikt ved oppstart av privat hjemmeundervisning. Dette støtter NHUF. 

Når det gjelder manglende krav om at tilsynslærer skal treffe barnet er dette en konstruert problemstilling. Praksis er at tilsyn er et samarbeidsmøte mellom tilsynslærer, foreldre og barnet. NHUF kjenner ikke til saker hvor tilsynet ikke har fått møte barnet. 

"Her er det viktig å sette barns rettigheter i sentrum", sier Larsen til NRK Vestland i januar. Det er NHUF helt enige i. Skal virkelig én tragisk hendelse, som faktisk handler om kommunal svikt og omsorgssvikt, føre til at alle barn mister retten til privat hjemmeundervisning? 

Barneombudet ser ut til å glemme de viktigste pliktene foreldreansvaret innebærer: retten og plikten til å beskytte barnets fysiske og psykiske helse samt plikten til å gi det opplæring (Barneloven §30). Når skolehverdagen enten truer barnets helse eller skolen ikke klarer å tilrettelegge faglig, er det foreldrenes plikt å sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt på annet vis. Her er retten til å ta barnet ut av den skadelige situasjonen og selv ta hånd om opplæringen. 

Det er viktig at det føres tilsyn med privat hjemmeundervisning, nettopp for å sikre barns rett til grunnleggende opplæring og for å forhindre slike tragedier som den i Bergen, i ytterste konsekvens. Samtidig er det viktig at retten til privat hjemmeundervisning ikke innskrenkes nettopp for å sikre barns rett til opplæring og rett til et trygt opplæringsmiljø. 
​
Avdelingsdirektør Ylva Christiansen Sundt i Utdanningsdirektoratet uttaler seg heldigvis ryddig og saklig.

Dersom barneombudet og andre skal mene noe om privat hjemmeundervisning bør de i det minste ta seg tid til å snakke med dem det gjelder, for å skaffe seg den kunnskapen de selv innrømmer at de ikke har.