Lektor Lomsdalens innfall er en podkast om skole. I LL-223 intervjuer Lomsdalen Marta Straume om privat hjemmeundervisning i forslag til ny opplæringslov NOU 2019: 23. I dag kom oppfølgingen hvor Lomsdalen har snakket med alle partiene på stortinget, fortrinnsvis i Utdannings-og forskningskomiteen. I teksten under svarer NHUF på endel av tankene og argumentene som fremsettes av de forskjellige representantene. NHUF har kontaktet representantene og har allerede avtalt møter med flere for å fremlegge vårt syn. NHUF sitt høringsvar er nesten klart og blir lagt ut offentlig om få dager. Hør podkasten her: LL-224 Hva tenker politikerne om opplæringsplikt og skoleplikt i Ny Opplæringslov. Svar til Kent Gudmundsen, Høyre Du nevner en krevende balansegang mellom foreldrenes rett og barnas rett til opplæring. NHUF mener at det ikke er her en eventuell krevende balansegang er. Foreldre som velger privat hjemmeundervisning gjør det nettopp for å opprettholde barnas rett til en tilpasset opplæring og, i enkelte tilfeller, å beskytte barna mot fysisk eller psykisk skade. Slik Barneloven pålegger foreldre å gjøre. Du snakker om at samfunnet er en viktig oppdragende kraft i et barns liv, men det er ikke samfunnet hjemmeunderviste elever blir meldt ut av, det er skolen. Av og til svikter skolen. Rapporter om 12 000 skolevegrere og 30 000 mobbete barn vitner om at skolen ikke alltid er det beste for alle barn. Du har rett i at det er veldig få barn som har privat hjemmeundervisning, men for dem det gjelder er det i noen tilfeller en livsnødvendighet. Du snakker videre om to grupper barn som har privat hjemmeundervisning; For det første barn som har det av helt ekstraordinære spesielle årsaker, som er i en tilstand hvor hjemmeundervisning er nødvendig. Den andre gruppen er de som akkurat har kommet til Norge, der man ikke har greid å nå helt fram. Her snakker du om omsorgsvikt og at de ikke kommer inn i samfunnet. Vi er usikre på hvilket omfang dette er et problem da vi i NHUF ikke har vært i kontakt med noen som er i denne gruppen. Under finner du en oversikt over årsaker til privat hjemmeundervisning som rapportert i en undersøkelse det danske undervisningsministeriet fikk utført i 2018. Du sier du er i tvil om det er nødvendig å endre loven, og at du rent praktisk ikke ser helt behovet for å endre. Lytt da gjerne til oss som forholder oss til disse ofte kompliserte sakene til daglig. Å endre lovverket er å svekke barnas rett til en tilpasset opplæring. Det er å svekke foreldrenes rett til å selv få bestemme hva som er best for egen familie. En endring av av lovverket er et uttrykk for mistillit til at foreldre kan ta valg for egne barn.
Som du sier fungerer lovverket i dag. Allikevel ser NHUF at det godt kan bli tydeligere, så vi er positive til tydliggjøring av dagens praksis. Du avslutter med å si at barna har godt av å gå på skolen. Vi vil nyansere dette og si at mange barn har godt av å gå på skolen. Ikke alle barn. For noen barn er skolehverdagen et mareritt. For disse barna at det er nødvendig at det er en rett å få privat hjemmeundervisning. Svar til Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiet NHUF er enige med deg i at det er bra med en presisering av lovverket. I de tilfeller hvor lovverket fungerer etter hensikten, er den loven vi har i dag god. Dessverre ser vi at endel kommuner har negative holdninger til privat hjemmeundervisning generelt og det lager problemer for familier som ønsker dette. Derfor er vi glad for en presisering av hensikten med lovgivingen og kommer til å komme med egne forslag til hvordan vi mener paragrafene bør utformes for å være til beste både for familien som driver privat hjemmeundervisning og for kommunene som skal utføre tilsyn. NHUF er også glad i fellesskolen og mener at det er på mange måter et godt prosjekt. Allikevel er også felleskolen full av mennesker og mennesker gjør feil. Derfor er det viktig at privat hjemmeundervisning er en rettighet, ikke noe en må søke om. Privat hjemmeundervisning er en sikkerhetsventil. Svar til Anja Johansen, Venstre Du synes at utvalgets vurderinger og argumentasjon for å innføre søknad og forhåndsgodkjenning virker gode. Men utvalgets vurderinger bygger på feil premisser. Livet kommer i en uendelighet av forskjellige variasjoner og de fleste er ikke så enkle og klare som utvalgets vurderinger skisserer. En søknad og forhåndsgodkjenning ville fungert godt i en ideel setting hvor kommunen kjenner lovverket og vil det beste for alle parter. Men i en god del av de sakene hvor en familie begynner med privat hjemmeundervisning er det etter lang tids konflikt med skole. Grunnene kan være flere, men mangel på tilpasset opplæring og manglende innsats mot mobbing er to viktige grunner. I små kommuner med tette bånd mellom skole og rådhus vil en da måtte søke om privat hjemmeundervisning til samme instans som en er i konflikt med. Dette er ikke et godt utgangspunkt for et godt samarbeid mellom hjem og skole slik utvalget hevder. Når vi i tillegg har erfaring med at mange kommuner er skeptiske til privat hjemmeundervisning generelt, legges det opp til store lokale forskjeller om hvordan søknaden vil bli evaluert. Som du sier skal kommunene godkjenne søknaden hvis kravene er oppfyllt. Men i negativt innstilte kommuner, hvor det allerede er oppstått en konflikt og hvor familien til og med noen ganger blir urettmessig meldt til barnevernet (se førsteamanuensis Bente Ohnstads bok Meldeplikt til barnevernet) er det klart at det er vanskelig å sannsynliggjøre de ganske omfattende kravene utvalget legger opp til. Utvalget snakker også om den smidig overgangen fra opplæringssituasjonen på skolen til hjemmeundervisningen starter. Men erfaringen vår er at barnet ofte har stått uten opplæring i skolen i lengre tid. Det er klart at det å påta seg det daglige praktiske oppgaven at barna skal få den opplæringen de har rett på er et stort ansvar og en stor jobb. Privat hjemmeundervisning passer ikke for alle familier. Men det er nødvendig at det er en rettighet for dem som trenger det. Fra ditt lærerstandpunkt sier du at skolen er det beste for barna; ja, for mange barn er skolen best. Men ikke for alle. Skolen er full av mennesker; fantastiske mennesker, men også mennesker som gjør feil og mennesker som ikke passer sammen. For noen barn er skolehverdagen et mareritt. Du sier at en ikke skal ha lov til å ta ungen sin ut av skolen for å drive en opplæring som ikke kan ettergås. Det er vi enige i. NHUF mener at det er helt nødvendig at kommunen har plikt til å ha tilsyn med den private hjemmeundervisningen. Dette er en ordning som idag stort sett fungerer greit. For at det skal fungere enda bedre i enda flere tilfeller kommer vi til å foreslå noen presiseringer i lovteksten som vi mener på best mulig måte ivaretar interessene, både til familiene som hjemmeunderviser og til kommunenen som skal gjennomføre tilsynet. Svar til Daria Johnsen, MDG Takk for at du har lest deg opp på saken og har innhentet informasjon fra NHUFs nettside og våre innlegg i media! Svar til Mona Fagerås, SV Vi er glad for at du er åpen for innspill. Her er et kort et: Danmark har ikke skoleplikt. Det har de aldri hatt. Lovgivingen er omtrent som den vi har nå, men i Danmark er hjemmeunderviserne under Friskoleloven og er dermed ikke underlagt de samme læreplanene som den offentlige grunnskolen. Privat hjemmeundervisning er omtrent like utbredt som i Norge. Sverige fikk i realiteten skoleplikt i 2011, så det er heller ikke så lenge siden. Det er ingen tvil om at felleskolen er viktig for mange elever. Noen barn og unge har skolen som sitt fristed, for eksempel, som du nevner, ved trangboddhet og psykiske problemer hos foreldre, vold eller konflikter i hjemmet. Men dette er en annen gruppe enn de barna som blir tatt ut i privat hjemmeundervisning. For den første gruppen er det hjemmet som er utrygt, for den andre gruppen er det skolen som er det. Marit Arnstad, Senterpartiet NHUF tror heller ikke at utvalgets intensjon var å endre prinsippet i norsk skolelovgiving fra opplæringsplikt til skoleplikt. Men vi mener at det er det som blir resultatet av en slik lovendring og vi er enige med deg i at det vil virke som en høyere terskel for mange. Vi er enige i at det ikke er nødvendig å byråkratisere en prossess som fungerer. Takk! Svar til Hans Fredrik Grøvan, KRF Du tenker at en søknad kan bidra til å sikre at kvaliteten på hjemmeundervisningen. Denne kvaliteten sikres i dag av tilsynet. Dette er en ordning som stort sett fungerer. Du sier også at en søknad kan bidra til å sikre bedre kommunikasjonmellom skole og foreldre, men det er ikke et godt grunnlag for samarbeid når en part har mye mer makt enn den andre. Spesielt ikke i kommuner som i utgangspunktet er negative til privat hjemmeundervisning, eller hvor familien kanskje allerede har kommet i konflikt med kommunen i forbindelse med manglende tilrettelagt opplæring eller manglende tiltak i forbindelse med mobbing.
0 Comments
Norges hjemmeundervisningsforbund (NHUF) mener det er bra vi får en ny opplæringslov. – Men det kan ikke gå på bekostning av folks rettigheter, sier kommunikasjonsansvarlig Hanna Hilt.
Les hele artikkelen i Demokraten her: Et paradigmeskifte i norsk opplæringslov Det ble idag publisert et grundig intervju med NHUFs leder Linda Cathrine Hagen på NRK.
Les hele saken her: Linda har undervist barna hjemme i fem år. Linda ble også intervjuet på TV2 Nyhetene søndag kveld, den 26. april 2020. Her er en link til det innslaget: Linda Cathrine Hagen på TV2 Nyhetene. 7. april annonserte regjeringen at barnehager og småskoletrinnet skal åpne igjen fra 27. april. Det blir ikke en valgfri åpning. Mange foreldre føler seg ikke komfortable med denne situasjonen og henvender seg til Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) for å høre om det finnes en mulighet for at de kan holde barna hjemme lenger.
I mange medier hevdes det nå at det er skoleplikt, NHUF ønsker å rette opp i denne feilaktige informasjon med å informere om at det IKKE er skoleplikt i Norge. I henhold til Opplæringsloven er det opplæringsplikt, som betyr at det er foreldrene som har ansvaret for at barna får den opplæringen de skal ha. De kan velge å sende barna på skolen, enten offentlig eller privat, eller de kan undervise barna sine selv. Foreldre som i denne spesielle situasjonen ønsker å holde barna sine hjemme lenger enn de offisielle anbefalingene kan, etter å ha meldt fra til sin kommune, starte med hjemmeundervisning umiddelbart. Det er viktig å huske på at opplæring hjemme i regi av skolen, såkalt fjernundervisning, ikke er det samme som privat hjemmeundervisning. Ved privat hjemmeundervisning tilpasser foreldrene selv opplæringen slik at den passer for det enkelte barn og familien. Ved privat hjemmeundervisning har skolen altså ikke ansvar for å bidra med undervisningsopplegg. Det skal ikke søkes om tilllatelse til å ha hjemmeundervisning og det er ikke noe krav om at foreldrene skal ha formell pedagogisk kompetanse. Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med den private hjemmeundervisningen og påse at opplæringen er god nok. Dette tilsynet skal skje i samarbeid med foreldrene. Nå er vi kommet i en situasjon hvor mange er uenige i de offisielle retningslinjene, og da er det viktig at folk kjenner til denne muligheten. Noen kan nok føle det som et overveldende ansvar å skulle stå for undervisningen av egne barn. Men hvis vi forholder oss til at dette er for ca 40 skoledager på småskoletrinnet er arbeidsmengden ganske overkommelig og burde ikke hindre foreldre i å holde barna hjemme frem til sommeren, dersom de er engstelige for å sende barna tilbake skolen nå. Det finnes mange ressurser tilgjengelig og NHUF har et stort nettverk med erfarne hjemmeundervisere som gjerne deler av sine erfaringer. Av Linda Hagen, Leder i NHUF Det er en litt rar tid vi er i nå da ingen barn kan gå på skolen, men må ha skole hjemme. Les om forskjellen på hjemmeskole og hjemmeundervisning. Noen vil nok bli litt overrasket over å se hvor fort det går å ha undervisning hjemme, og hvor effektivt det kan være. Mange opplever også at det er kjempestress og slitsomt med flere barn hjemme på en gang og man skal prøve å få gjort skolearbeid. Andre igjen har vært innom tanken på hjemmeundervisning uansett og tenker at nå MÅ man jo faktisk prøve, og synes det er veldig spennende. Det er veldig lite kunnskap om hjemmeundervisning rundt omkring, har jeg merket. De aller fleste er skeptiske, noen er direkte negative, mens noen er nysgjerrige fordi de synes det kan høres fint ut. Jeg, for min del, prøver ikke å overtale så mange som mulig til å ha hjemmeundervisning. Målet er ikke å «verve» folk til å ha hjemmeundervisning, men jeg ønsker å informere så mange som mulig, fordi jeg synes at alle skal vite om denne muligheten. Vi har hjemmeundervisning for 3 av våre 8 barn nå for tiden. Eller…..akkurat er jo alle hjemme så klart pga corona, men til vanlig er det 3 stk, som har hu nå her hos oss. 2. 8 og 9. trinn. De tre eldste er ferdig med eller går nå på vgs (ingen av de har hatt hu), de to neste har hu og går i 8. og 9. trinn, neste der igjen går i 5. trinn på skolen (hjemme nå pga corona- hadde hu i 4. trinn), så er det gutten i 2, trinn som har hu og så minstemann på 4 år som er hjemme. 5 vanlige spørsmål om hjemmeundervisning
Hvem kan ha hjemmeundervisning? – Det er ikke noe krav til den som skal undervise barna sine hjemme. Mange tror at foreldrene må være lærere og at en må ha pedagogikk-utdannelse. Noen sier til meg: «Men jeg har ikke kompetanse til å undervise i matte/naturfag etc, så jeg kan ikke ta på meg det. « For å undervise på SKOLE må man ha relevant utdanning, men ikke som hjemmeunderviser. Det er to forskjellige ting å undervise på skole og hjemme. Det bare er annerledes. Jeg tenker at her må folk erfare det selv. Jeg kan dele mine erfaringer, men folk må bare gjøre sine egen flotte erfaringer her. Jeg har har mange! Det magiske med læring, er nemlig ikke den som underviser, men barnet selv. Dets fantasi og nysgjerrighet. Vi voksne må legge legge tilrette og la læring skje. Dette er et stor tema! Bruker hjemmeundervisere noe bestemt opplegg? – Det er ikke et krav om et opplegg for undervisningen. Man har metodefrihet. Foreldrene og barna kan legge opp et opplegg som passer deres liv, men felles for alle er at de må forholde seg til kompetansemålene. Noen har et strikt opplegg hjemme, med timeplan og faste ting. Det passer best for noen. Mens andre igjen har det litt friere og spontant. Noen lar barna styre læringen omtrent helt selv, og noen har en mix av fast opplegg og selvstyrt læring. Mange får låne skolebøkene av skolen, men dette kommer helt an på samarbeidsvilligheten til skolen. Vi her hjemme, er svært heldige, og får låne alle bøker og til og med pc til jentene på 8. og 9. trinn. Er det noe oppfølging? – Det er vanlig å ha tilsyn 2 ganger i året. En tilsynslærer utnevnes til å følge opp hjemmeundervisningen. Det er normalt rektor ved nærskolen, men kan også være en man velger selv med tilknytning til skolen/kommunen. Det er ikke krav om testing av barna, men tilsynslærer kan ønske det hvis det er mistanke om at det «ikke skjer noen ting». Finnes det noe miljø for hjemmeundervisere? – NHUF (Norsk Hjemmeundervisningsforbund) avholder treff gjennom året. Dette året (2020) er det planlagt minst ett treff i måneden i Oslo/omegn. Det er også en Hjemmeundervisningskonferanse på våren. I år ble det avlyst pga. corona, og treff er også inntil videre avlyst. Vi bor ganske spredt i vårt land, men vi håper å få til aktivitet over hele landet. Det blir opp til de hu-ere som bor rundt omkring i distriktene. Vi har også en fast sommerleir. Det blir kanskje heller ikke noe av i år, pga corona. Vi har en gruppe på facebook som er flittig i bruk, der vi deler erfaringer og ideer. Hvordan sosialiserer dere barna deres? Det hyppigste spørsmålet vi som hjemmeundervisere gjerne får, dreier seg ikke om det faglige, men om sisialisering: – Barn som har hjemmeundervisning er med på fritidsaktiviteter som andre barn og kan være sosiale så mye de vil. Noen familier er ofte sammen med andre familier/venner. Noen familier har mange barn og der går det gjerne av seg selv dette med sosialisering. Der er barna sammen på kryss og tvers av alder og kjønn. Noen familier er mindre, og det kan være en liten utfordring for foreldrene å få barna til å «henge med andre. Noen barn er introverte og ønsker ikke veldig mye kontakt med andre. Mitt inntrykk er at foreldre som har hjemmeundervisning med barna sine er veldig bevisste på dette med sosialisering, og de sørger for at barna treffer andre, ikke bare barn på samme alder, men mennesker i alle aldre. Se også posten på Absolutthjemme.no
Da er NOU 2019:23 blitt lagt ut på høring. Høringsfristen er satt til 1. juli 2020.
Alle kan levere høringsvar ved å følge denne linken og trykke på knappen nederst på den siden. Legg merke til at de ikke foreslår at HU skal forbys, men at det skal innføres forhåndsgodkjenning. NHUF mener at dette er en betydelig svekking av foreldreretten, en grunnleggende rettighet som det er bred politisk enighet om. I tillegg er vi bekymret for situasjoner hvor familier er i en konflikt med skole/kommune og skal søke om hjemmeundervisning fra dem de allerede er i konflikt med. Utvalget har også foreslått at hjemmeundervisningen skal foregå på folkeregistrert adresse. Det vil gjøre det vanskelig å gjennomføre reiser eller ha utenlandsopphold mens en hjemmeunderviser. NHUF arbeider i øyeblikket med sitt eget høringssvar og vi oppfordrer flest mulig å sende inn egne svar og opplevelser. Vi oppfordrer spesielt familier som har vært i en lengre konflikt med kommunene for deretter å velge HU å svare. Vi oppfordrer også spesielt familier som har hatt HU i forbindelse med lengre reiser å svare. I tillegg jobbes det med en spørreundersøkelse og å samle inn personlige historier fra hjemmeundervisningsfamilier. Se andre poster her på siden og på hjemmesiden vår. Resultatene av disse blir overlevert departementet senere i vår. De som ønsker å være med på arbeidet ifht NOU 2019:23 kan bli med i gruppa "Hjemmeundervisning i den nye opplæringsloven". Prossessen etter 1. juli beskrives slik: «Departementets oppfølging av utredningen Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende høringsnotat med forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021. Høringsuttalelsene til NOU 2019: 23 vil være viktige i Kunnskapsdepartementets arbeid med det kommende høringsforslaget. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov for Stortinget våren 2022.» Fredag 13. desember la opplæringslovutvalget frem NOU 2019:23 forslag til ny opplæringslov. Utvalget foreslår endel endringer som berører hjemmeundervisning. Den største forskjellen er forslaget om at foreldre må søke om lov til å hjemmeundervise.
«§ 20-5. Grunnskoleopplæring i heimen Foreldre kan søkje kommunen om å få gi barna sine grunnskoleopplæring i heimen sjølv. Kommunen skal godkjenne søknaden dersom opplæringa vil oppfylle krava i § 1-2 om formålet med opplæringa, § 1-3 om forsvarleg opplæring og § 1-4 om at opplæringa må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga.» Hele dokumentet, med søkeord hjemmeundervisning, kan leses her. NOU 2019:23 Ny opplæringslov. NHUF kommer til å opprette en arbeidsguppe som skal jobbe med å komme med utalelse og jobbe for å gjøre vilkårene for hjemmeundervisere best mulig. Når det er sagt kan alle avgi høringsuttalelse, også privatpersoner. Når Kunnskapsdepartementet sender den på høring legges dette også ut på regjeringen.no, og der er det en egen knapp for å avgi høringsuttalelse. Høringsfristen er normalt 6 måneder. Før dette må departementet lese NOUen og evt tenke seg litt om. Så høringsfristen er nok i august 2020 eller deromkring. Så skal departementet lese og bearbeide høringsuttalelsene og skrive en proposisjon. Det tar minst ett år. Så bruker Stortinget tid. Etter at loven er vedtatt starter arbeidet med nye forskrifter, rundskriv etc. Det er neppe realistisk at dette kommer før 1. Juli 2022. Mest sannsynlig senere enn dette. Dersom det blir en høring om loven i Utdannings- og forskningskomiteen kommer NHUF til å søke om å få delta på den. For å følge med på om det blir en høring kan en følge med her: Høringer i Utdannings- og forskningskomiteen |
Kategorier
All
Arkiv
July 2023
|