I Norge er det opplæringsplikt, ikke undervisningsplikt og ikke skoleplikt. Dvs. at barnet må ikke gå på skolen for å få opplæring.
Det er foreldrenes plikt å påse at barna får den opplæringen de har rett til. Dette kan foreldrene gjøre gjennom å ha barna i den offentlige skolen, i en privatskole, eller gjennom "privat heimeopplæring." Jfr. Opplæringslova § 1-2: «Verkeområder for lova» . Dvs. at det ikke er skolens, men foreldrenes ansvar at barnet får opplæring.
Hjemmeundervisningen skal være "tilsvarende" den offentlige opplæringen. Kunnskapsløftet gir metodefrihet i undervisningen, men målene med undervisningen hjemme og i skolen er de samme, nemlig § 1-1: «Foremålet med opplæringa»: (...) (Opplæringslova)
§ 1-3: «Tilpasset Opplæring» betyr at du som forelder skal tilpasse opplæringen etter barnets evner og forutsetninger. Dette betyr at det er metodefrihet; du som forelder kan velge hvordan undervisningen skjer, så lenge du følger § 1-1. «Foremålet med opplæringa».
Det er mange grunner til at familier velger å undervise hjemme:
- mistrivsel på skolen; mangelfull undervisning, mobbing ol.
- sykdom, eller medfødte tilstander.
- lang eller farlig skolevei
- religiøst orientert livssyn
- ulike pedagogiske retninger
- lengre utenlandsopphold
- individuelt tilpasset opplæring
- grendeskoler legges ned, så foreldrene velger å Hu inntil bedre/ ny løsning dukker opp.
»